Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Digitalisering


Meld. St . 31 Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en framoverskuende melding om samepolitikken. Meldingen omtaler utviklingstrekk og utfordringer for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Årets tema er digitalisering. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Meldingen som PDF.

Meldingen finnes også i nordsamisk versjon:

Meld. St. 31 (2019–2020). Sámi giella, kultuvra ja servodateallin — Digitaliseren

Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement, 2020. 36 s. Heftet.

Trykt utgave kan bestilles fra: publikasjoner.dep.no

Ellen Hofsø: Soldråper

Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.

I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.

Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.

Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no

ISBN: 978-82-8263-396-3. ČálliidLágádus, 2020. 376 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Maja Kristina Jåma: Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område

Digitalt temahefte (PDF) om medisinplanter medisinplanter i sørsamisk område laget Aajege – sørsamisk språk- og kultursenter i Røros. Tekst på sørsamisk.

Kjenner du til de ulike medisinplantene i det sørsamiske området? Vet du hvor du kan finne de ulike medisinplantene? Og vet du hvordan man sanker, ivaretar og tilbereder medisinplanter i trå med sørsamisk tradisjoner?

Heftet innledes med en beskrivelse om bruken av medisinplanter i det sørsamiske området og viktigheten av å samle dem på en forsvarlig måte. Videre beskrives et utvalg av ulike medisinplanter, hvordan de plukkes, ivaretas og tilberedes. Heftet avsluttes med en oversikt over medisinplantene og bruken av dem.

Heftet kan lastes ned herfra: https://aajege.no/portfolio/sjaedtoeh-sorsamiske-medisinplanter/

Aajege, 2020. 40 s. (PDF)

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Maren Uthaug: Der det finst fuglar (Epub)

Norsk oversettelse av Maren UthaugHvor der er fugle (2017) i e-bokformat.

Romanen er et opprørende slektsdrama fra Trøndelagskysten i mellomkrigstida. Fortellinga er basert på historier fra Uthaugs egen slekt som hun har hørt siden barndommen. Historier om hva isolasjon, sterke drifter, hardt vær og tapt kjærlighet kan drive folk til å gjøre.

For å redde sin mor må Johan gifte seg med Marie, selv om han elsker Hannah. Den vesle familien flytter til et fyrt utenfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blåser så kraftig at de må binde fast barna for at de ikke skal blåse ut på havet. Sønnen tror han er en kalv og datteren er besatt av menn. Marie lukter ille, og Johan selv sitter på toppen av fyrtårnet og føler seg bedratt av livet. Ettersom historien i rulles frem blir det mer og mer usikkert hvem som egentlig bedrar hvem.

Oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Anmeldelse: Mørke hemmeligheter på fyret – ulykkelig kjærlighet kan ha stygge konsekvenser (Katrine Judit Urke, Dagbladet, 20.03.20)

Uthaugs tidsreise (Veronica Karlsen, Varden, 16.03.20, s. 40 – tilgjengelig i pressreader)

Anmeldelse: Maren Uthaug: Der det finst fuglar (NRK Bok – podcast 13.03.20)

Anmeldelse: Kraftfull historie med erotiske forviklingar (Martha Norheim, NRK, 13.03.20)

Anmeldelse: Magisk realisme på Ørlandet (Adresseavisen 13.03.20 – for abonnenter)

Finnes også som lydbok lest inn av Anders Eide. Uthaug, M.; Der det finst fuglar (7:34:41)

ISBN: 978-82-340-0083-6. Samlaget, 2020. 332 s. EPUB. 239.- (kan kjøpes fra blant andre adlibristanum, ebok.no og bokkilden

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)