Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum – Oversatt til norsk, med en innledning og kommentarer av Per Pippin Aspaas

Latinfilolog og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas ved UiT har skrevet en innledning til og oversatt fra latin til norsk forordet  til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk.

http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1622412&dswid=-2857

Samisk for 250 år siden (Per Pippin Aspaas, Nordnorsk debatt, 11.01.22)

Den er gitt ut i serien:  Bibliotheca Neolatina Upsaliensis ; XVII

Ordboka er digitalt tilgjengelig i nettbiblioteket til nasjonalbiblioteket:

Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum (1768)

Uppsala: Peter Sjökvist och Krister Östlund , 2021. , 62 s.

Sámi logut muitalit 14/Samiske tall forteller 14

Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller er en årlig publikasjon om kommentert samisk statistikk på en rekke ulike fagområder.

I årets kommenterte samiske statistikk skriver Øystein A. Vangsnes en artikkel om hvordan det skjer et omfattende tap av elever fra påbegynt samiskundervisning i grunnskolen. Vigdis Nygård og Bård Kårtveit tar for seg Sametingets støtte til næringsutvikling. Kevin Johansen skriver om Sametingets valgmanntall og dets utvikling over tid, basert på tall til og med 2019. Anders Sønstebø har også i år bidratt med Statistisk sentralbyrås årlige «overvåkingsartikkel» som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

Samiske tall 14 presenteres (25.11.21. Sametingets  webTV)

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen (Berit Solveig Gaup og Biret Inga Sokki Kemi, NRK Sápmi, 28.11.21)

Publikasjonen er en av få som gir en omfattende og overgripende oversikt over en rekke fagområder spesielt relevant for de som har behov for kunnskap om samiske forhold.

Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen.

Nordsamisk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/node/4122

Norsk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/2021/samiske-tall-forteller-14-2021

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

Finnes også som e-bok.

ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

Kathrine Nedrejord: Det finnes ingen sannhet

Kathrine Nedrejord har gitt ut en psykologisk thriller for ungdom.

Alt er snudd på hodet i Vilmas liv. Familien må flytte langt vekk fra Dalen, men ingen snakker om hvorfor. Snart innhentes de likevel da politiet tar kontakt. Alt det vonde presser seg frem og opp i lyset. Det viser seg at de kan ikke rømme. Minst av alt fra fortida.

For aldersgruppen 13-16 år.

Romanen er også gitt ut som e-bok og lydbok.

ISBN: 978-82-03-36552-2. Aschehoug, 2021. 164 s. Innb. 299.-/E-bok:  ISBN:9788203368851. 199.-/Lydbok: 9788203368868. 229.-

Sabina Store-Ashkari: Ingenting usagt

Ingenting usagt er Instagram-poeten Sabina Store-Ashkari sin bokdebut.  Hun skriver dikt om kjærlighet, vennskap, forelskelse, skuffelse og om det å stå opp for seg selv sett fra en ung jentes ståsted.

Store-Ashkari er fra Vadsø og startet Instagramkontoen «ingentingusagt» da hun var 16 år, og kontoen har mange følgere. Hun har norsk, samisk og bangladeshisk bakgrunn, og engasjerer seg i miljøvern, feminisme og menneskerettigheter.

Dikt for ungdomstrinnet.

Boka er også gitt ut som e-bok: Ingenting usagt

ISBN: 978-82-02-64168-9. Cappelen Damm, 2020. 90 s. Innb. 279.-

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet ISÁK. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

Kerttu Vuolab: Ánde ja Risten – jagi fárus (Epub)

En fortelling i åtte deler av Kerttu Vuolab. Vi følger Ánde og Risten  ett år – gjennom de åtte årstidene. Hverdagen sammen med foreldrene og familien gir barna mange gjøremål, aktiviteter og opplevelser.

En alt-mulig bok som inneholder barnerim, barnesanger og fortellinger for barn. Boka ble gitt ut først i 1990.

Boka er også digitalt tilgjengelig hos nasjonalbiblioteket: Kerttu Vuolab: Ánde ja Risten –  jagi fárus.

Nordsamisk tekst. For barn i alderen 3-11 år. Vuolab har selv illustrert boka.

Det er laget animert TV-serie for barn basert på denne boka som tilgjengelig hos NRK: Ánde ja Risten jagi farus (NRK TV)

ISBN: 978-82-329-0402-0. Davvi girji, 2021. 161 s. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)

Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.

Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)