Sarah Roxanna Herlofsen: Mii borasdávda duodaid lea?

Nordsamisk oversettelse av Herlofsens bok Hva er egentlig kreft? (2016).

Ved hjelp av mange bilder og illustrasjoner får man her et innblikk i hvordan cellene kan bli syke og hvordan man kan hjelpe kroppen med å bli frisk igjen.

I tillegg er det samlet mange personlige spørsmål fra barn og barnefamilier som har blitt rammet av kreft. Spørsmålene er fordelt gjennom hele boken, og her kan man lese hva andre barn tenker om sykdommen og forhåpentligvis finne svar på mange av sine egne spørsmål. Barn har en livlig fantasi som ofte kan være verre en biologien selv. Boken forklarer medisinske fakta, men formidler også trøst og håp, samt rom for undring og gode samtaler. Sakprosa for småskole-/mellomtrinnet.

Go mánát gullet borasdávdda birra, de sis dávjá leat duháhiid mielde gažaldagat. Mii borasdávda duođaid lea?-govvagirji muitala čáppa govaiguin mii borasdávda lea, manne dat šaddá ja mii rupmašis dáhpáhuvvá.

Govvagirji lea čállon buot mánáide geat dovdet muhtuma geas lea borasdávda, dahje geat ieža leat ožžon borasdávdda. Girji veahkeha bearraša hállat borasdávdda ja váttes áššiid birra nugo jápmima. Giella lea álki ja áddehahtti ja lea čállon mánáid várás ja mánáid perspektiivvas. Girjjiin čálli litnudit issoras fáttá.

ISBN: 978-82-329-0127-2. Davvi girji, 2019. 34 s. Innb. 269.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Inga Borg: Pluppe gåetiem tseegkie

Sørsamisk oversettelse av Inga Borgs Plupp bygger bo (1956).

Plupp oppdager at alle andre har sitt eget sted å bo. Det finnes mange ulike typer boliger, men ingen som passer helt for Plupp. Men så kommer han til å tenke på en kåte, slik som han har sett mennesker bor i.

Inga Borgs bøker om Plupp er en favoritt blant samer fordi fjellnaturen, dyrelivet og gamma i bøkene om Plupp har mange likhetstrekk med den tradisjonelle samiske livsformen.

Sara Marja Magga har oversatt til sørsamisk. Gitt ut av Gïelem nastedh  i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-32-9. Gïelem nastedh, 2019. 36 s. Heftet. 50.- (kan kjøpes fra Samien sijte) og Biblioteksentralen)

Bente Bratlund: Voelkehtamme

Sørsamisk oversettelse av Bente Bratlunds Kidnappa (2018).

Oda forteller Bea at hun ble kidnappet som liten.  Hun husker det ikke, men vet det. Det er derfor hun ikke ligner foreldrene sine. Bea lover å holde på hemmeligheten, men blir nysgjerrig på hvem de egentlige foreldrene er og hvor de er…

Fortellingens tema er bløff som setter et bestevenninneforhold i fare.

Lettlest for småskole-/mellomtrinnet.

Illustrert av Odd Henning Skyllingstad. Oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Gitt ut av Gïelem nastedh i samarbeid med Trøndelag fylkebibliotek.

ISBN: 978-82-93402-33-6. Gïelem nastedh, 2019. 40 s. Heftet. 50.- (kan kjøpes fra Saemien sijte og Biblioteksentralen)

Jon Ewo: Bööh! Boo!

Sørsamisk og nordsamisk oversettelse av Jon Ewos Bø! (2016). Illustrert av Bjørn Ousland.

To barn går gjennom en mørk skog da de møter et klassisk spøkelse. Men historien får en uventet vri da spøkelset ikke lykkes med å skremme barna.

På norsk er den gitt ut i serien «Løveunge» ,  en serie hvor teksten er i versaler ( store bokstaver) og det er kun én setning på hver side, slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne.

Fortelling for førskolebarn/småskoletrinnet. Boka er gitt ut av Gïelem nastedh i samarbeid med Samerådet og Trøndelag fylkesbibliotek. Oversatt til sørsamisk av Åsta Vangberg og nordsamisk av Áile Jávo.

ISBN: 978-82-93402-31-2.  Gïelem nastedh, 2018. 33 s. Heftet. 50.- (kan kjøpes fra Saemien sijte og Biblioteksentralen)

Mikael Niemi: Koke bjørn

Mikael Niemis Koka björn (2017)  i norsk oversettelse.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Oversatt til norsk av Erik Krogstad. Er også utgitt som e-bok.

Gudebenådet krim (Cathrine Krøger, 14.02.19, Dagbladet)

Sherlock Holmes frå Pajala (Marta Norheim, 08. 02.19, NRK)

Suveren spenning! Anmeldelse: Mikael Niemi: Koke bjørn (Sindre Hovdenakk, 07.02.19, VG)

Forfatter Mikael Niemi på besøk (Holm, 14.02.19, NRK, podcast)

ISBN: 978-82-495-1923-1 . Oktober, 2019. 445 s. Innb. 399.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Inghilda Tapio: Beaivvit guhkot otnot

Beaivvit guhkkot otnot er en fortelling i diktform på nordsamisk, om alle månedene i året. Det finnes dikt om hver måned med flere vers om hver måned sin særegenhet. Målgruppe er ungdom.

Diktene inneholder mye tradisjonell kunnskap om naturen, arbeidet som må gjøres i de forskjellige sesongene som. f.eks henge kjøtt til tørking, isfiske, barke skinn og bellinger, sanke planter og bær, og om værtegn og om merkedager. Inghilda Tapio selv illustrert boka.

Beaivvit guhkkot otnot lea muitalus buot jagi mánuid birra. Muitalus lea diktahámis. Juohke mánu birra lea dikta, mas leat olu vearssat. Juohke mánus leat su iežas iešvuođat. Divttain lea olu árbediehtu luonddu, bargguid, dálkediiddaid ja mearkabeivviid birra. Luondu rievdá mánus mánnui. Juohke mánus leat sierralágan barggut omd. goas biergguid heŋget goikat, goas oaggut jieŋa alde, goas ostet ja goas maid šattuid ja murjjiid čoaggit. Inghilda Tapio lea herven girjji iežas govaiguin.

ISBN: 978-82-329-0078-7. Davvi girji, 2019. 56 s. Innb. 220.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger/The People Under the Northern Lights/Álbmot guovssahasa vuolde

I 1882 og 1883 oppholdt den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt seg i Sápmi, mest i Kautokeino. Når han ikke fotograferte nordlys fant han andre spennende motiver, nemlig menneskene i Kautokeino. Bildene er såpass spesielle at de i dag er del av UNESCO register for Verdens dokument-arv. Bildene er fargelagt av Per Ivar Somby, som ønsker å gi disse en ny dimensjon og skape en følelse av nærhet og tidløshet. Tekstene til fotografiene er basert på Tromholts egne tekster.

Tekst på norsk, nordsamisk og engelsk.

Dán girjjis de viimmat beassat oahpásmuvvat dánskalaš guovssahasdutki Sophus Tromholt govaiguin áibba eará láhkái. 1882 ja 1883 lei son Sámis, eanaš Guovdageainnus. Go ii lean govvideamen guovssahasaid, de son gávnnai eará gelddolaš motiivvaid. Govat leat dan mađe erenoamáš ahte leat beassan UNESCO Máilmmi kulturárbbi registerii. Govaid lea Per Ivar Somby ivdnen, gii háliida addit daidda ođđa dimenšuvnna, ja ná buktit daid min lagabui.

In this book we finally get to meet the Danish Northern Lights researcher Sophus Tromholts photographs in a whole new way. In 1882 and 1883, Tromholt stayed in Sápmi, mostly in Kautokeino. When he did not photograph the Northern Lights, he found other exciting motives. The photos are so special that they are included in the UNESCO register for the World Document Heritage. The photos are coloured by Per Ivar Somby, who wants to give these a new dimension and create a sense of closeness and timelessness.

ISBN: 978-82-8263-323-9. ČálliidLágádus, 2019. 129 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Samefolkets dag 6. februar og samisk uke (uke 6) 2019

 

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

2019 er FN-året for urfolksspråk

FNs generalforsamling har vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Det er en flott anledning for bibliotekene å gjøre de samiske språkene mer synlig og og den samiske litteraturen fysisk tilgjengelig i bibliotekene.

Språkene er viktige for urfolks historie, kulturarv og identitiet. Den arktiske regionen har oppnevnt sametingspresident Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret.

Om FN-året for urfolksspråk (Árran)

2019 – International Year of Indigeous languages

I år er Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi,  Áhčážan (1988) gitt ut på nytt av forlaget DAT. Boka er eneste samiskspråklige vinner av Nordisk råds litteraturpris (1991) så langt.  Anbefaler alle bibliotek som ikke har kjøpt den inn om å benytte anledningen til å gjøre det. Boka er også en flott fotosamling med nesten 400 historiske fotografier.

Solen, min far Nils Aslak Valkeapää – (møte med Nils Aslak Valkeapää, vinner av Nordisk råds litteraturpris 1991 – NRK).

Andre historiske fotosamlinger av samer:

Marthe Tolnes Fjellestad & Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt  Photographs 1882-1883 (Press, 2018)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger (ČálliidLágádus, 2019) – lanseres 5. februar 2019

 

Ressurssider om samenes nasjonaldag:

Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk

Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Filmer:

NRK Samisk – dokumentarfilmer, konserter og barneprogram på samisk i NRK sitt arkiv

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek

Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)

Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)

Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)

Solens datter – Beaivvi nieida kortfilm av Sara Margrethe Oskal (NRK)

 

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Ante Aikio, Laura Arola: Tuliainen Saamenmaasta

Finsk oversettelse av Ristáhči skeaŋka (2015).

Samuel bor i byen og gudfar Per fra Sápmi kommer for å besøke ham. Han er den morsomste voksne som Samuel kjenner, for gudfar har alltid tid til å leke med ham. Per har en stor gave med seg. I pakken er det en fin og myk ugle som ser så ekte ut. Den er hvit og den har store runde øyne. Når man trykker på uglas mage lager den lyder. Samuel undersøker ugla nøye. Den er veldig fin. Men hvorfor sa gudfar Per at ugla er magisk?

Eventyr for barn i alderen 3-6 år. Illustrasjoner av Katja Tapiola.

ISBN: 978-82-329-0109-8. Davvi girji, 2018. 32 s. Innb. 185.-