Har du noen gang opplevd et livsforvandlende møte som knuste dine forutinntatte meninger og åpnet øynene dine for en helt ny verdensbiografi?
I dette selvet fordyper vi oss i den fengslende historien om en norsk kvinne som legger ut på en ekstraordinær reise med selvoppdagelse, og møter et folk fra det urfolkssamiske miljøet.
Gjør deg klar til å bli fordypet i en historie om kultursammenstøt, forskjeller og til slutt de vakre broene som kan bygges mellom tilsynelatende forskjellige verdener.
Marianne Helene Storjord er født i Bodø, oppvokst i Oslo og har bodd i Karasjok siden 1978. Boka er selvbiografisk og vi følger forfatterens reise fra en norsk oppvekst til et liv med samene i Karasjok. Storjord ser på den samiske kulturen sett i relasjon til den norske kulturen.
Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i Sápmi.
Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.
Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.
Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun. Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.
Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.
Hefte som illustrerer naturbetegnelsene gjennom bilde og tekst på lulesamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på lulesamisk.
Målgruppe er førskolebarn. Inngår i serien Sáme luondonammadusá. Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til lulesamisk av Lars Theodor Kintel.
Luondonammadusá subtsasti luondo ja ednamij hámij birra ja gåktu luonndo jali ednama li. Miehttse ja ednamagiehtagirjásj vuoset ja åhpat luondonammadusájt tjuorggasij baktu. Giehtagirjátjin la aj jiedna juohkka luondonammadussaj, ja báhkoregistar aktan tjielggidusájn.
Doahppista giehtagirjátjav fáron gå mæhttsáj vuolgá váj luondonammadusájt ja duobddágijda oahpásmuvá. Madi vissjalabbo oahpásmuvá duobddágijda, maŋenagi buorebut dádjada duobddágijt!
ISBN: 978-82-329-0181-4. Davvi girji, 2023. 16 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)
Synnøve Persens nye tospråklige diktsamling er en ode til hennes formødre. Arbeidet med boka startet opp i 2016.
I forordet til boka skriver hun: «Jeg har valgt å fortelle gjennom kvinnene. Mine to bestemødre var viktige forbilder for meg. jeg var heldig som fikk vokse opp i nær kontakt med de.»
Persen har skaffet rede på 9 av sine formødre og deler sin nyvunne kunnskap om disse med leserne av boka.Tidsspennet er fra 1630, da Karen Klemetsdatter ble født, til 1997 da Ragnhild Berit Persen døde.
Med formødrene tar forfatteren oss med på en innholdsrik og spennende reise gjennom samisk historie.
Synnøve Persenis ođđa diktačoakkáldat, dán vuoro ávvuteavsttat áhkuide ja sin buolvvaide. Giehtačállosiin bargagođii juo 2016:is.
Girjji ovdasániin čállá: Mun lean válljen muitalit dán nissonolbmuid bokte, mu áhku guovttos leigga dehálaš ovdagovat munnje, ledjen lihkolaš go bessen šaddat bajás sudno lahkosis.
Čálli lea háhkan dieđuid 9 buolvva áhkuid birra, ja juogada de dieđuidis lohkkiiguin dáinna girjjiin. Áhkuid áigodat lea 1630 rájes, go Lemet Gáren riegáda, gitta 1997 rádjái go Sárá-Jon Biret jápmá. Áhkuid bokte váldá čálli min mielde miellagiddevaš ja gelddolaš mátkkošteapmái mas oahpásmuvvat sámi historjái.
ISBN: 978-82-8263-537-0. ČállidLágádus, 2023. 257 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)
Soile Päivikki Hämäläinen har skrevet en helsevitenskapelig doktogradsavhandling om joik og helse. Engelsk tekst. Sammendrag på nordsamisk, engelsk og norsk.
De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviteter som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet.
I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad.
Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer.
I denne avhandlingen undersøkes videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.
I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.
Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.
Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.
Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.
Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.
Hva var det som hadde forårsaket et digert hull i isen på Indre Fiskelausvatnet i Balsfjord og flyttet svære uskadde isblokker langt fra det åpne hullet? Eksperter fra ulike hold forsøker å løse isgåten.
Les også fortellinger om den skumle kjerringa i Brønnøysund, den kraftige vindrossen på en stille sommerdag på Kleppstad i Lofoten, en hellig mann fra vikingtiden som stoppet arbeidet til et byggefirma i Salten, spøkelser på Frisørhuset Tromsø, den stygge lyden i Kautokeino, en sjelelig reise fra Alta til Karasjok-området og den døde jenta som satt fast i et tragisk minne i Varangerbotn.
Med god sans for timing presenteres tankevekkende og varme sagn med mørke temaer. Noen av dem er også skrekkelig morsomme, som f.eks. «Fjertekongen i Kvænangen», et artig og illeluktende mesterverk.
Roald Larsen har gitt ut bok nummer 14 i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Karen Anne Buljo har gitt ut en prosa- og diktboka Nieguin nieiddaid niegut (I drømmene finnes jentenes drømmer). den har nordsamisk tekst og handler om vold og overgrep mot kvinner.
I fortellingene kommer det frem nesten utrolig umenneskelighet. Diktene bringer frem stemmene til de tause kvinnene. Diktene myker ikke opp fortellingenes innhold, men gir bare et bilde av hvordan det er å overleve i et voldelig forhold, og å overleve, hvis man overlever.
Det er iøyefallende hvordan kvinnen ikke er «et eget individ». Hun eies av hele slekta, og er på en måte alles tjenestepike, er alles trygghet og bærer på seg alles verdighet.
Fortellingene fremhever det bildet at kvinnene ofte blir de skyldige hvis mannen er voldelig, eller hvis hun opplever vold på en annen måte. Stalloen er i blant oss også, og kvinnen må lide på grunn av at selv de nærmeste ikke støtter henne.
Det siste diktet «Áhcážan» (Faderen) samler på en måte alle kvinnenes fortellinger og opplevelser – og viser at det er mulig å tilgi, som i seg selv er et kjempestort, men også et offer.
Karen Anne Buljo almmuha prosa- ja diktagirjji Nieguin nieiddaid niegut. Dát girji lea ollesolbmuid várás ja lea veahkaválddálašvuođa birra nissonolbmuid vuostá.
Girjji muitalusain boahtá ovdan measta jáhketmeahttun olmmošmeahttunvuohta. Divttat addet jávohuvvon nissoniidda jiena. Eai dat dipmat muitalusaid garra sisdoalu, eambbo govvidit mo lea vejolaš veahkaválddálaš dilis birgehallat, ja ceavzit.
Čalbmáicuohcci lea mo nisu ii leat «ovttaskas olmmoš». Son gulla olles sohkii, ja lea muhtinláhkái buohkaid biigá, lea buohkaid dorvu ja guoddá buohkaid árvvu. Muitalusat buktet dan gova ahte nissonat gártet sivalaččat jos guoibmi lea veahkaválddálaš, dahje jos earaláhkái vásiha veahkaválddálašvuođa. Stállu lea min gaskkas maid, ja nisu gártá gillát go lagamuččat eai ge doarjjo su.
Maŋimuš dikta, «Áhcážan», ge muhtin láhkái čohkke buohkaid muitalusaid ja vásáhusaid – ja ahte lea vejolaš addit ánddagassii, mii lea jo oalle stuorra dahku, ja oaffar.
Hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på sørsamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.
Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på sørsamisk.
For barn i førskolealder. Inngår i serien Saemiej eatnemebaakoeh.Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til sørsamisk av Siri Kappfjell Päiviö. Boka er også gitt ut nordsamisk og lulesamisk utgave.
Et hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på nordsamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn på nordsamisk og kan spilles av med pennen som følger med.
Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse. Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på nordsamisk.
Nordsamisk tekst. Sakprosa for førskolebarn. Inngår i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Heftet er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.
Luonddunamahusat muitalit luonddu ja eatnamiid hámiid ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit. Meahci ja eatnamat-giehtagirjjáš čájeha ja oahpahala luonddunamahusaid sárgosiid bokte.
Loundu ja eatnamat leat áiggid čada ožžon namahusat mat muitalit daid erenoamášuuođaid. Luonddunamahusat muitalit midjiide luonddu ja eatnamiid hámidd ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit dan báikkis gos johtá.
Giehtagirjjážis lea maiddái jietna juohke luonddunamahussii, ja sátneregister oktan čilgehusain ja dárogiel sániin.