Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu stánžžis/ Nilla og Atekatt i søla

Jens Martin Mienna har kommet med ny bok om gutten Nilla og hans venn Atekatt. Denne gangen er det vår. Snøen smelter og sølepyttene dukker opp.  De sŧnes det er gøy å være ute når det regner. Da kan de lage sandkaker, hoppe i søla og vasse i dammene. Bare de holder seg unna den dypeste dammen. Der kan Čáhcerávga ligge å lure…

Tospråklig bildebok med tekst på nordsamisk og  norsk som passer for barneskolebarn og barnehagebarn.

Ođđa fearánat Nillas ja Ádegáhtus – Go muohta suddá ja stánžžit ihtet.  Leahui somágoárva, dannego de beassaba ráhkadit sáddogáhkuid, njuikkodit stánžžis ja vel gálašit ládduin, muhto eaba fal ábut čiekŋalis láddu gállit, oainnat doppe sáhtta Čáhcerávga dohppet gitta…

Girjj lea sihke davvisámegillii ja dárogillii ja heive mánáidskuvlaohppiide ja mánáidgardemánáide.

ISBN: 9788293781011. Bárus, 2020. Heftet. 150.- (kan bestille gjennom gavpi og Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

Sofia Jannok: Vacker dálvi (vinyl)

Sofia Jannok har gitt ut en EP  hvor hun tolker 3 låter av sitt favorittband Bon Iver  – re:stacks, 8 (circle) og Skinny Love.

Tekstene er oversatt til svensk og nordsamisk. Med seg har hun Ane Brun, Henrik Niva og Annika Norlin som gjestevokalister.

Tilgjengelig i Spotify: Sofia Jannok – Vacker dálvi (14 min.)

Offisiell video: Sofia Jannok och Ane Brun: 8 (cirkel) (YouTube)

Sofia Jannok lea almmuhan ođđa musihka (intervjues i Sameradion, Sveriges Radio,28.03.20)

«Jag vill ha en sitta vid elden-känsla» (Erica Sjöström, 22.03.20, Västerbottens Kurien). Tilgjengelig i PressReader: Västerbottens Kurien 21.03.20 s. 35.

Sofia Jannok om en minnesvärd Bon Iver-historia (Daniel Holm, 19.03.20, Gaffa)

Sofia Jannok omplacerar Bon Ivers ljudsymfonier till Norrland (18.03.20, Dagens nyheter)

Veaigesátta 13.03.20 (Sofia Jannok intervjues om sin nye EP Vacker dálvi, NRK Radio. Nordsamisk)

Sofia Jannok: «Jag behövde lägga undan Snölejoninnan ett tag»(MagnusTossen, Norrbottens Kurien, 11.03.2020)

7320470246436S. Songs to Arvas, 2020. 1 vinylplate (14 min). (kan kjøpes fra  Bengans)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girjiBiblioteksentralen og gavpi)

Nils-Henrik Sikku & Katarina Pirak Sikku: Torvkåtornas torvkåta och renägarinnan från Skåne

Ekteparet Sikku har gitt ut en dypt personlig dokumentarbok med tekst og bilder som skildrer  deres kjærlighet til den samiske byggekunsten og overlevelseskunsten.

I bokas sentrum står familien Walkeapääs fine torvkåte som står ved landets største kunstige fjellsjø ved Sarekmassivet. Familen har vinterbosted i Bårjås/Porjus og deres sommerbeitemarker vest for den oppdemte Store Lule elv. Boka begynner med at Katarina minnes en uvanlig lys torvkåte som hun besøkte en gang i tenårene. Den står ennå i dag.

Vi møter Elisabeth fra Skåne som har giftet seg inn i en stor reindriftsfamilie i en utfordrende tidsperiode. Her formidles fortellinger om reinpest, spanskesyken, nød, død, uforsonlige myndigheter, nomader, fastboende, forbud mot å bygge å bo i egne hus, tvangsforflyttinger og voldsomme vannreguleringer.

Boka skildrer et land som de siste hundre år har gjort nesten alt for å hindre urfolket i nord å leve et godt liv, å eie egen jord, bygge egne hjem, rett til huslån, ta seg god utdanning og ta del i den sosiale velferden på samme vilkår som svensker.

Svensk tekst.

ISBN: 9789198341706. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2020. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra adlibris og Ájtte)

Maren Uthaug: Der det finst fuglar (Epub)

Norsk oversettelse av Maren UthaugHvor der er fugle (2017) i e-bokformat.

Romanen er et opprørende slektsdrama fra Trøndelagskysten i mellomkrigstida. Fortellinga er basert på historier fra Uthaugs egen slekt som hun har hørt siden barndommen. Historier om hva isolasjon, sterke drifter, hardt vær og tapt kjærlighet kan drive folk til å gjøre.

For å redde sin mor må Johan gifte seg med Marie, selv om han elsker Hannah. Den vesle familien flytter til et fyrt utenfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blåser så kraftig at de må binde fast barna for at de ikke skal blåse ut på havet. Sønnen tror han er en kalv og datteren er besatt av menn. Marie lukter ille, og Johan selv sitter på toppen av fyrtårnet og føler seg bedratt av livet. Ettersom historien i rulles frem blir det mer og mer usikkert hvem som egentlig bedrar hvem.

Oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Anmeldelse: Mørke hemmeligheter på fyret – ulykkelig kjærlighet kan ha stygge konsekvenser (Katrine Judit Urke, Dagbladet, 20.03.20)

Uthaugs tidsreise (Veronica Karlsen, Varden, 16.03.20, s. 40 – tilgjengelig i pressreader)

Anmeldelse: Maren Uthaug: Der det finst fuglar (NRK Bok – podcast 13.03.20)

Anmeldelse: Kraftfull historie med erotiske forviklingar (Martha Norheim, NRK, 13.03.20)

Anmeldelse: Magisk realisme på Ørlandet (Adresseavisen 13.03.20 – for abonnenter)

Finnes også som lydbok lest inn av Anders Eide. Uthaug, M.; Der det finst fuglar (7:34:41)

ISBN: 978-82-340-0083-6. Samlaget, 2020. 332 s. EPUB. 239.- (kan kjøpes fra blant andre adlibristanum, ebok.no og bokkilden

Maren Uthaug: Der det finst fuglar

Norsk oversettelse av Maren Uthaugs Hvor der er fugle (2017).

Romanen er et opprørende slektsdrama fra Trøndelagskysten i mellomkrigstida. Fortellinga er basert på historier fra Uthaugs egen slekt som hun har hørt siden barndommen. Historier om hva isolasjon, sterke drifter, hardt vær og tapt kjærlighet kan drive folk til å gjøre.

For å redde sin mor må Johan gifte seg med Marie, selv om han elsker Hannah. Den vesle familien flytter til et fyrt utenfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blåser så kraftig at de må binde fast barna for at de ikke skal blåse ut på havet. Sønnen tror han er en kavv og datteren er besatt av menn. Marie lukter ille, og Johan selv sitter på toppen av fyrtårnet og føler seg bedratt av livet. Ettersom historien i rulles frem blir det mer og mer usikkert hvem som egentlig bedrar hvem.

Oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik. Finnes også som e-bok.

Anmeldelse: Mørke hemmeligheter på fyret – ulykkelig kjærlighet kan ha stygge konsekvenser (Katrine Judit Urke, Dagbladet, 20.03.20)

Uthaugs tidsreise (Veronica Karlsen, Varden, 16.03.20, s. 40 – tilgjengelig i pressreader)

Anmeldelse: Maren Uthaug: Der det finst fuglar (NRK Bok – podcast 13.03.20)

Anmeldelse: Maren Uthaug: Der det finst fuglar (NRK Bok – podcast 13.03.20)

Anmeldelse: Kraftfull historie med erotiske forviklingar (Martha Norheim, NRK, 13.03.20)

Anmeldelse: Magisk realisme på Ørlandet (Adresseavisen 13.03.20 – for abonnenter)

ISBN: 978-82-340-00082-9. Samlaget, 2020. 332 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra blant andre Bibliotekentralen, adlibris, tanum og bokkilden)

Marry Ailonieida Somby: Biejve näjjda

Marry A. Sombys Solens datter (1990) i pitesamisk oversettelse. Utgivelsen er første bok på nytt skrivespråk for pitesamisk.

Solens datter er fritt basert på et gammelt sagn om at samene fikk besøk av solens datter som lærte dem å temme reiene.
Alits er i den alderen da vinden joiker hemmelighetsfulle, søte joiker for han. Han holder på å bli innviet i samenes mysterier og snart skal han på villreinjakt. Da møter han Solens datter, som lærer ham å temme villreinene.

Illustrert av Ingrid Jangaard Ousland og oversatt til pitesamisk av Inger Fjällås og Peter Steggo. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-44-2. Gïelem nastedh, 2020. 26 s. heftet. 100.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Sluemege – vaerien vaajmoe

Sørsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år.

ISBN: 978-82-329-0199-9. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-