Arne Svingen: Čealádettiin

Nordsamisk oversettelse av Arne Svingens Midt i svevet (2018).

Didrik våkner av at han hører noen som krangler i stua. Han står opp. Gulvet er kaldt, og pysjbuksa for kort. Havskillpadder er den første tanken som streifer ham. Folk flest tror at havskillpadder også kan trekke hode inn i skallet når de blir redde, men det kan de ikke. Havskilpaddene må, i motsetning til andre skilpadder, møte alle farer med hodet ute og øynene åpne. Stemmene nede har fått en helt ny klang. Det er smertefulle skrik. På vei ned, henter han farens revolver, og beveger seg forsiktig ned trappa.

Dette er en fortelling om å handle i det kritiske øyeblikket, og om å måtte leve med det etterpå. Det er en historie om sorg og hva det gjør med en familie, om å stå alene, men også om betydningen av venner, familie og veien fra noe som er ensomt til noe som kan deles.

Roman for mellom-/ungdomstrinnet. Oversatt til nordsamisk av Elle Márjá Vars.

Didrik moriha go gullá huikasa. Son lihkká, mahkalussá. Jurddasa áhpegalbarihciid birra. Son dovdá man galbamsat láhttefiellut leat. Muhtun huiká headis vuollin. Didrik viezzá áhci revolvera, ja njiedjagoahtá tráhppacehkiid mielde stohpui. Ealádettiin lea girji mo heahtedilis láhttet, ja mo dainna manit áiggis eallit. Lea muitalus mo okto eallit, muhto maiddái man dehálas skihpárat, bearas ja máilmmi áhpegalbarihcit leat.

ISBN: 978-82-329-0168-5. Davvi girji, 2020. 176 s. Innb. 299.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Sollaug Sárgon: Morihit giđđii

Sollaug Sárgon har gitt ut sin fjerde diktsamling på nordsamisk. I Morihit giđđii (som betyr å våkne opp til våren),  viser Sárgon gjennom diktene hvordan vi mennesker karakteriserer hverandre, hvordan vi med hovmod tråkker på andre.

Vi fornemmer forfatterens nærhet til naturen, hennes lengsel til barndommens sommerboplass. Hun skildrer kysten, sidaens sommerområde. Gjennom ordene aner vi en ubalanse mellom den store og den lille, mellom den overlegne og den som blir oversett. Pengemakten bringer gruver og vindmøller inn i vår natur, en natur som i deres øyne er unyttig og død.

ISBN: 978-82-7601-263-7. Iđut, 2020. 38 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Astrid Lindgren: Mun maid áiggun skuvlii

Nordsamisk oversettelse av Astrid Lindgrens Jag vill också gå i skolan.

Femårige Lena vil også gjerne . Hun prøver å late som om hun har en lærer. Men det hadde vært enda lettere å late som hvis hun bare visste akkurat hvordan det er på skolen. Og tenk, en morgen sier storebror Petter til henne: Skynd deg og kle på deg, så skal du få bli med og se hvordan det er på skolen!

Illustrasjoner av Ilon Wikland. Oversatt til nordsamisk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup.

ISBN: 978-82-7601-262-0. Iđut, 2020. 32 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Elle Márjá Vars: Kátjá

Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.

Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.

Nordsamisk tekst.

Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.

ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Sunna Kitti: Jiehtanasa iđit

Kunstneren og illustratøren Sunna Kitti fra Inari i Finland har gitt ut en spennende tegneserie basert på Anders Fjellners epos, samenes nasjonalepos,  «Solsønnens frieri i jettenes land». Kitti har laget en ny fortelling som er en fortsettelse av det gamle eposet.

Hovedpersonen i tegneserien er den samiske gutten Issát. På denne siden av den nordligste stjernen finner han en gammel verden. I disse øde områdene styrer de siste jettene. Jettene har utnevnt Beaivvi Bártni – Solens sønn -som deres arving. Nå tilskriver de del av sin tapte arv til Issát og han setter ut på etter denne.

Tegneserien blir også gitt ut i norsk utgave Jettenes morgen.

Sárggasráidu lea vuođđuduvvon Feallán Ándde – Anders Fjellnera eposii «Beaivvi bártni soakŋomátki Jiehtanasa máilbmái». Sunna Kitti lea ráhkadan iežas muitalusa joatkagin Feallán Ándde eposii. Nuorra anára dáiddár lea ieš sárgon govaid ja čállán teavsttaid govaide.
Sárggasráiddus beasat oahpásmuvvat sámi bártniin Issáhiin. Son gávdná  don bealde davimus násti dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimus jiehtanasat. Jiehtanasat namahit iežaset sápmelačča Beaivvi Bártni árbbolažžan, ja de čállet Issáhii oasi sin árbbis, man jiehtanasatge leat láhppán. Sárggasráidu ilbmá dál vuos davvisámegillii, ja ođđajagis dárogillii.

Don bealde davimus násti Issát gávdná dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimuš jiehtanasat. Namahit sápmelačča beaivvi bártni árbbolažžan, ja čállet sutnje oasi sin árbbis. Issát lea ohcamin dan, man jiehtanasatge leat láhppán.

Sunna Kitti almmuha ođđa ráido­girjji sáme­gillii (Elin Marakatt, 04.11.20, Ávvir)

ISBN:9788282633956. ČálliidLágádus, 2020. 202s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivváš mánát/Leve med reptiler

Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholderdikt på nordsamisk  og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk.

Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.

Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.

Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.

I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.

Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Boka er tilgjengelig som PDF: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvás mánát/Leve blant reptiler

Nye dikt, joik og bilder fra Mary Áilonieida (Hilde Kat. Eriksen, 23.10.20, Nordnorsk forfatterlag)

ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s. Fysisk bok gratis og finnes på Nordnorsk kunstforening sin butikk etter 20. november.

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)