Irene Larsen: Der det gror skierri – roman

Den sjøsamiske poeten Irene Larsen debuterer som romanforfatter med Der det gror skierri.

Forlagets omtale:

Yrja er festivalleiar for ein sjøsamisk festival på ei øy i Finnmark. Ho lever eit grenselaust og til tider turbulent liv og har eit forhold til ein gift mann, Isak. Forholdet er prega av mykje friksjon, men dei greier ikkje å gje slepp på kvarandre. Yrja kjenner på ei eksistensiell einsemd, og ho er svært opptatt av ei reiseskildring om ein italienar som forliste med mannskapet sitt på ei øy utanfor Røst i 1432. Yrja føler at skildringa på mange vis speglar hennar eige liv, og på eit avgjerande tidspunkt bestemmer ho seg for å reise til øygruppa ytst ute i Lofoten der italienarane stranda.

Irene Larsen er opprinnelig fra Arnøya i Skjervøy kommune og har tidligere gitt ut tre diktsamlinger. Larsen var med og stiftet Foreninga samiske forfattere (Searvi sámi girječállide / Siebrre sáme girjjetjállijda) i 2019 og er styreleder for foreninga.

Irene fra Arnøya har utgitt sin første roman:  – mye av inspirasjonen er hentet fra Nord-Troms (Marthine Frantzen Dalvik, Framtid i nord, 30.08.21)

ISBN: 978-82-8104-470-8. Orkana, 2021. 167 s. Innb. 349.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok)

Ellen Anne Gaup: Miesážis rávis boazun – bohcco eallingeardi

Hva spiser reinen? Hvorfor har noen rein horn, mens andre ikke har?

I boka følges en hvit reinkalv gjennom det første leveåret: hva den opplever og hva den driver på med, hvor den holder til, hva den spiser etc. Boka er ei helillustrert bildebok med lettlest tekst, med en oppsummerende faktatekst og ordforklaringer.

Fagbok om rein som bildebok for barn i alderen 4-6 år. Nordsamisk tekst. Illustrert av Malle Remmel.

Maid borrá boazu? Manne leat muhtun bohccuin čoarvvit ja earáin eai?

Dán fágagirjjis mii čuovvut gabbamiesáža vuosttaš eallinjagis: maid dat vásiha ja bargá, gos eallá, maid borrá jna. Girji lea ollislaččat govvagirjin oktan teavsttain mas lea čoahkkáigessojuvvon faktateaksta ja sátnečilgehusat.

ISBN: 978-82-329-0298-9. Davvi girji, 2021. 56 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Bobbie Peers: Kryptálaportála

Nordsamisk oversettelse av Kryptalportalen (2016), som er bok nummer 2 i serien om Willian Wenton.

William Wenton fra Luridumstyven er tilbake på institutt for Posthuman forskning. Her er alt annerledes; det er vakter overalt, portforbud og strenge regler. Grunnen er at Abraham Talley holdes fanget i kjelleren, men det er noe som ikke stemmer. Hvem er den mystiske damen som prøver å kontakte William om natten? Hva skyldes de plutselige raserianfallene William har begynt å få? Og hva i huleste er en kryptalportal?

Første bok i serien er Luridumssuola (2020). Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 9-13 år.

William Wenton Luridumssuola-girjjis lea fas Posthuman forskning-instituhtas. Dáppe lea buot earáhuvvan; vávttat juohke sajis, gielddus olggos mannat ja čavga njuolggadusat. Sivva dasa lea go Abraham Talley lea giddagasas kealláris, muhto lea juoidá mii ii doala deaivása. Gii lea dat nisu gii geahččala ihku oktavuođa oččodit Williamiin? Manne lea William báifáhkka láhttegoahtán suhtus? Ja mii ipmašiid lea kryptálportála?

ISBN: 978-82-329-0225-5. Davvi girji, 2021. 266 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og )

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

Pekka Sammallahti: Sámi-suoma sátnegirji/Pohjois­saame-suomi sana­kirja

Nordsamisk – finsk ordbok.

Ordboka inneholder rundt 52 800 oppslagsord og utallige eksempler på bruk. Dette er også ei deskriptiv ordbok, men allikevel har den referanser til dagens språkbruk for noen foreldede ord eller låneord. Dermed er den også til en viss grad ei preskriptiv ordbok. Målet er iallfall å ta med ord som leseren støter på i gamle og nyere tekster.

Denne ordboka er en utvidet versjonen av Pekka Sammallahtis samisk-finsk ordbok som ble utgitt i 1989.

Davvi­sámi-suoma sátne­girj­jis leat sul­lii 52 800 ohcan­sáni ja valjis ovda­meark­kat eanas ohcan­sániid atnin­vugiin.

Dát sátne­girji lea viiddi­duv­von ver­šuv­dna Pekka Sammallahti sámi-suoma sátne­girj­jis mii ilm­mai 1989.

ISBN:978-82-329-0476-1. Davvi girji, 2021. 869 s. Heftet. 450.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Lilian Urheim: Sliehppá – julevsáme gápptáj

Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

For elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk barmklede.

Lulesamisk tekst.

Sliehppá l ájgij tjadá rievddam, valla hábme l huoman bissum. Dålen gávnnujin duola degu ållu álkkes sliehpá, jur tydjas goarodum ja hervaj dagá. Duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj sliehpá birra, man ålov ábnnasijs galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Sliehppá duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj sliehpáv goarrot.

ISBN: 978-82-329-0046-6. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lilian Urheim: Árbbedábálasj julevsáme gahper

Bok om tradisjonell lulesamisk lue hvor får man et kort historisk innblikk om luen, og hvordan sy en kvinne- og mannslue.  Om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk lue.

Árbbedábálaj julevsáme gahper duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj gahpera birra, man ålov ábnnasijs ja dárbbagijt galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj gahperav goarrot.

ISBN: 978-82-329-0048-0. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Margareth Anker: Steažžaleaddji Sámmol & Ullo-Olivia

Nordsamisk oversettelse av Margareth Ankers Sølve Fiskesprett og Olivia Bomullsdott (2020).

Steažžaleaddji Sámmol faller pladask inn i vennskapet med Ullo-Olivia i jakten på faretruende flammer. Hun er et bybarn fra London, lubben og klumsete. Gjennom vennskapet med Sølve Fiskesprett lærer hun matvett, blir venn med naturen og utforsker underjordiske bunkere fra krigen.

Dette er oppfølgeren til boka Steažžaleaddji Sámmol (2020).

Bokserien om Sølve Fiskesprett stimulerer barn til refleksjoner og gir dem refleksjonsverktøy til byggesteinene i deres grunnmur som bidrar til egen livsmestring, inkluderende medborgerskap og forebygge fremtidige livsstils sykdommer.

Illustrert av Asbjørn Tønnesen. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 7-9 år.

Steažžaleaddji Sámmol deaškkeha ustitvuhtii Ullo-Oliviain go lea ohcamin váralaš njuovččadola. Olivia lea gávpotmánná Londonis eret, ittis ja čuorbi. Steažžaleaddji Sámmola ustitvuođa bokte oahppá Olivia buriid borrandábiid, šaddat luonddu ustibin ja suokkardit soađi áigge bunkeriid.
Girjji fáddá lea álbmotdearvvašvuohta, eallinhálddašeapmi ja mielborgárvuohta.

Dát čuovvola girjji  Steažžaleaddji Sámmol (2020)birra.
Girjeráidu Steažžaleaddji Sámmola birra movttiidahttá mánáid reflekteret ja addit sidjiide reflekšuvdnareaidduid nannet sin vuođu mat addet eallinhálddašeami, fátmmasteaddji mielborgárvuođa ja boahttevaš eallinvuohkedávddaid eastadeami.

ISBN: 978-82-329-0474-7. Davvi girji, 2021. 52 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Mimi Britt Vindenes, Selma Iren Arnø: Dihkkegirjásj

Lulesamisk oversettelse av Den lille luseboka (2019).

I denne boka finner man en fortelling for de minste om lusene  Dihkká ja Sikká og deres families hverdag og utfordringer i hodet og håret til Julie. Fortellingen er kombinert med fakta, og har en veiledningsdel for de voksne. Tanken bak boka er å informere, normalisere og veilede.

For aldersgruppa 3-9 år. Boka er også oversatt til nordsamisk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-999648-5-2. Selma Iren Arnø, 2021. 35 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)