Helena Bross: Tjaajanidh

Sørsamisk oversettelse av Helena Bross’ Vilse i skogen (2007).

Det er turdag, og alle skal gå natursti i skogen. Linus og Siri er heldige, og kommer på gruppa til Madelen i femte klasse. De legger i vei, svarer på spørsmål og har det fint. Men etter en stund ser de ikke flere grønne bånd de kan følge, og ingen lærer svarer når de roper. Vi går litt til, sier Madelen, så finner vi dem nok. Men det gjør de ikke Så mister Madelen mobilen. Hva skal de gjøre nå?

Klassen min er en sjarmerende serie med gode historier, humor og gjenkjennelse for de yngste skolebarna.

Illustrert av Christel Rönns. Oversatt til sørsamisk av Siri Kappfjell Päiviö. For aldersgruppen 6-9 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Klasse edtja åkene daan biejjien årrodh, njaelkies beapmoeh voessi sïjse tsagkeme. Dah edtjieh skåajjese vaedtsedh. Onne dåehkinemïerhkeldihkie baalkaraejkiem vaadtsehtjieh. Faahketji dle aejhtsieh, kruana laemtjjiem mejtie otnjegem vuesiehtieh, leah gaarvanamme.

Siri Kappfjell Päiviö jarkoestamme.

ISBN: 978-82-93402-49-7. Gïelem nastedh, 2021. 61 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

Jessica Love: Julian lea ábiruvvá

Nordsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og lulesamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Juohke lávvordaga láveba Julian ja áhkku fitnat vuojadeame. Muhtomin go leaba ruoktot fas jođus. fuomása Julian golbma čáppa nissonolbmo t-bánas. Sis leat hui čappa biktasat badjelis ja vel nu erenoamáš beahcehat, leat dego ábiruvvát. Dan beaivvi rájes hálliida Julian maid leat ábirruvvá. Muhto maid áhkku dasa dádja?

ISBN: 978-82-93402-58-9. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. Heftet. (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Jessica Love: Julian la merraniejdda

Lulesamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Ole-Fredrik Vándar har oversatt til lulesamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og nordsamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-93402-52-7. Árran, 2021. 33 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Árran og Biblioteksentralen)

Jessica Love: Julian lea mearoenïejte

Sørsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Risten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er også gitt ut på lulesamisk og nordsamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Fierhten laavadahken Julian jïh aahka vuelkiejægan laavkodh. Ruevtieraajrosne gååtede Julian aajhta golme faavroes nysenæjjah mah dan tjabpies guelienbïrsjh utnin. Dan raejeste Julian sæjhta mearoenïejtine årrodh. Mohte maam aahka dïsse jeahta?

ISBN: 978-82-93402-00-0. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. heftet. (kan kjøpes gjennom Saemien sijte )

Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Mary Ailonieida Sombán Mari: Ammol jïh Plaaveaajkohke

Sørsamisk oversettelse av Mary A. Sombys Ámmul ja alit oarbmælli (1976) / Ámmul og den blå kusinen (1977).  Boka regnes som den første samiske barneboka.  Historien handler om en ung gutts møte med sajve-folket, de underjordiske  i samiske sagn og myter.

Ámmol er ute å gjeter reinflokken når han oppdager noen usedvanlig fine, lyse og umerkede reinsdyr. Han følger dem og møter huldrejentene Rød kusine og Blå kusine. Han gifter seg med Blå kusine, og spennende blir det når han skal være med å besøke hennes familie under jorda.. .

Illustrert av Berit Marit Hætta. Helen Blind Brandsfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er gitt ut  Gïelem nastedh og Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med forfatteren.

Gellie hov soptsesh dej saajvi bïjre mah eatnemen nuelesne veasoeminie.

Daate gærja lea noere baernien Ammolen bïjre gie krievviem ryöjnesje gosse aajhtsa geatjoesbieljieh ealoem. Dïhte dam dåerede jïh göokte saajvenïejth dïervesje. Rööpsesaajkohke jïh Plaaveaajkohke jïh dellie mij akt aalka deahpadidh.

Tjaelije Mary Ailonieida Sombán Mari Sirbmeste, jïh daate sov voestes gærja.

Guvviedæjja Berit Marit Hætta, Mázeste, jïh daate voestes gærja misse guvviedamme.

ISBN: 978-82-93402-51-0. Gïelem nastedh, 2021. 25 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og  Saemien sijte)

Mary Ailonieida Sombán Mari: Ámmol ja Alitoarpmealli

Mary A. Sombys Ámmul ja alit oarbmælli (1976) / Ámmul og den blå kusinen (1977) er nå gitt ut på nytt med moderne nordsamisk rettskriving. Boka regnes som den første samiske barneboka.  Historien handler om en ung gutts møte med sajve-folket, de underjordiske  i samiske sagn og myter.

Ámmol er ute å gjeter reinflokken når han oppdager noen usedvanlig fine, lyse og umerkede reinsdyr. Han følger dem og møter huldrejentene Rød kusine og Blå kusine. Han gifter seg med Blå kusine, og spennende blir det når han skal være med å besøke hennes familie underjorda.. .

Illustrert av Berit Marit Hætta. Boka er gitt ut  Gïelem nastedh og Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med forfatteren. Boka gis også ut i sørsamisk utgave: Ammol jïh Plaaveaajkohke. Nyutgivelsen ble lansert på Riddu Riđđus barnefestival 2021.

Ulddat dáidet leat oahppásat juohke sápmelažžii, go sin sadji leamaš ja lea ain stuoris sámi máidnasiin.

Nuorra sámi bárdni Ámmol lea guođoheamen go fuobmá geažotbealjat, jievja ealu. Son čuovvola dan, ja son deaivá uldanieiddaid Ruksesoarpmeali ja Alitoarpmeali, ja dáhpáhusat fierragohtet.

Čálli Mary Ailonieida Sombán Mari, lea Sirpmás eret, ja dát lei su vuosttaš girji.

Govvadeaddji Berit Marit Hætta lea Mázes eret, ja dát lei maiddái su vuosttaš girjegovvidan bargu.

ISBN: 978-82-93402-54-1. Gïelem nastedh, 2021. 25 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

H. C. Andersen: Snjuktjaprinsæssa

Lulesamisk oversettelse av H.C. Andersens kjente eventyr om De ville svanene. Den handler om prinsessa som må gjennom mange prøvelser før hun kan redde sine elleve brødre som er forvandlet til svaner av deres onde stemor.

Eventyret er oversatt til lulesamisk av Ole-Fredrik Vändar etter en engelsk gjenfortelling av Rosie Dickens som er illustrert av Jenny Press.

Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-7943-205-0. Árran,  2021. 50.- (Kan kjøpes fra Árran og Biblioteksentralen)

Susanna Davidson: Gullievoepte jïh dah golme beerh

Sørsamisk oversettelse av Goldielocks and the three bears (2012).

Davidson har skrevet en livlig og humoristisk gjenfortelling av eventyret om Gullhår og de tre bjørnene.  Den kan leses som en skrekkhistorie for små barn, som et komisk mysterium, eller for å lære ungene forskjellen mellom liten, stor og «akkurat passe».

Oversatt til sørsamisk fra engelsk av Johan Sandberg McGuinne.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Dïhte faavroes Gullievoepte vååjnoe goh dåajmijes nïejte. Menh ij leah badth dåajmijes. Dïhte lea vesties! Fïerhten biejjien lyjhkoe vestieslaakan dåermiedidh – goske ååpsen veerehke sjædta…

ISBN: 978-8293402-52-7. Gïelem nastedh, 2021. 47 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Saemien sïjte og Biblioteksentralen)

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)