Paul Owen Lewis: Tsuobbunejtsusj

Oversettelse til lulesamisk av Lewis’ Frog girl (2001).

Når frosker plutselig forsvinner fra en innsjø bak en landsby på nordvestkysten av Stillehavet, våkner en vulkan i nærheten og en indianerjente blir kalt til et farlig oppdrag.

Jenta kommer til en spektakulær verden under sjøen, og blir avhørt av «Bestemor» om «barna hennes» som forsvinner. Hvem er denne mystiske gamle kvinnen? Og hva vil skje hvis barna hennes ikke blir returnert?

Boka er inspirert av de rike mytiske tradisjonene fra Haida, Tlingit og andre urfolk ved Stillehavskysten, hvis historier ofte forteller om individer som på mystisk vis havner inn i parallelle verdener bebodd av dyr i menneskelig form.

Oversatt til lulesamisk av Ole-Fredrik Ivar Vándar, May-Judith Haukeland Amundsen og Heidi Birgitta Andersen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-7943-200-5. Árran, 2020. 29 s. Heftet. 100.-

Kåre Sundelin: Samernas och Samelands historia – källforskning 2016–2020

Bok som beskriver Nord-Sverige i middelalderen, da staten og kirka begynte å interessere seg for samene med hensyn til skatt, land og kristning.

Fra 1600-tallet, når koloniseringen av Norrland begynte, kom nybyggerne til å innvirke på samene og det samiske samfunnet. Boka gir innblikk i samenes og nybyggernes livsvilkår fra den tid og fram til i dag med høyesterettsdommen i Girjasmålet.

Kåre Sundelin gått i gjennom ca 12.500 sider med litteratur med tilknytning til samer som finnes. Ut fra det har han silt ut rådata og lagd komprimerte referat.

ISBN: 978-91-86481-05-6. On Line forl.: , 2020. 98 s. Heftet. 220.- boka kan bestilles fra info@onlineforlag.se

Mikael Svonni: Davvisámi giellaoahppa

Davvisámi giellaoahppa  er den første større grammatikken som er gitt ut på nordsamisk, og som tar for seg nordsamiske lyder, former og setninger, og hvor orddanning er en viktig del. Denne boka bygger på Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015).

Denne grammatikken er tiltenkt til de studentene som leser nordsamisk som morsmål på universitetet. Mikael Svonni er professor i samiske språk ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Davvisámi giellaoahppa lea vuosttaš stuorit giellaoahppa mii dal addojuvvo olggos sámegillii, ja mas gieđahallojuvvojit davvisámegiela jietnadagat, hámit ja cealkagat, ja mas lea sátneráhkadeapmi deaŧalaš oassi. Dán giellaoahpa duogáš lea girji Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015). Maŋŋel dan girjji lea Mikael Svonni čállán ruoŧagielat grammatihka, Modern nordsamisk grammatik (2018), Sáhttá dadjat ahte seamma áššit gieđahallojuvvojit visot dán golmma girjjis. 

Dát giellaoahppa lea jurddašuvvon daidda studeanttaide guđet lohket (davvi)sámegiela eatnigiellan universitehtas. Girji sáhttá gal geavahuvvot iežá nai oahpahusas, erenomážit sámegiela oahpaheddjiid oahpahusas ja maiddái gymnása dahje joatkkaskuvlla dásis, ja maiddái rávesolbmuid oahpahusain, ja sáhttá maiddái leat veahkkin lohkkiide guđet beroštit sámigiela giellaoahpas.

Čálli lea Mikael Svonni, Romssa universitehta sámigiela professor emeritus.

ISBN: 9789198279641. Ravda lágádus, 2019. 277 s. Innb. 417.- (kan bestilles gjennom adlibris)

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)