Jïengene II

Disneys bokutgave av Frost II  i sørsamisk versjon.

Elsa ble født med magiske evner. I forrige film fryktet hun at kreftene hennes var for sterke, men nå er hun redd for at de ikke er sterke nok. Elsa hører en merkelig lyd fra nord som kaller på henne, og sammen med Anna, Kristoffer, Olaf og Sven legger hun ut på en farlig og eventyrlig reise dypt inn i skogen for å finne sannheten om Elsas evner og om et gammelt mysterium i kongeriket.

Fortellingen er basert på Disneys animasjonsfilm Frost 2. Den sørsamiske utgaven er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

For aldersgruppen 6-11 år.

Akte gïele Elsese gohtje! Annine, Kristoffine, Svenine jïh Olafine ektine noerhtese vualka, mearhkan tjïrrh jïh dan rovneligs ovnohkens sïjse. Dïhte orre voelph råaka gosse vaastoem dan båeries tjeakoesvoetese ohtsede gånkarïjhkesne Arendelle, jïh aalkoem altese åavtoes tjiehpiesvoetide … vaastoe mij daelie gånkarïjhkem håvhtede!

ISBN: 9788242966636. Egmont Serieforlaget, 2020. 62 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Bokkilden og adlibris blant andre)

Jikŋon II

Disneys bokutgave av Frost II i nordsamisk versjon.

Elsa ble født med magiske evner. I forrige film fryktet hun at kreftene hennes var for sterke, men nå er hun redd for at de ikke er sterke nok. Elsa hører en merkelig lyd fra nord som kaller på henne, og sammen med Anna, Kristoffer, Olaf og Sven legger hun ut på en farlig og eventyrlig reise dypt inn i skogen for å finne sannheten om Elsas evner og om et gammelt mysterium i kongeriket.

Fortellingen er basert på Disneys animasjonsfilm Frost 2. Oversatt til nordsamisk av Berit Margrethe Oskal. Den nordsamiske oversettelsen er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. For aldersgruppen 6-11 år.

Jietna cuorvu Elsai. Fárrolaga Annain, Kristoffain, Sveniin ja Olafiin vuolgá son davás, mierkká cada, dohko dan báikái gos amas vuordá. Son gávdná odda ustibiid go lea ohcame vástádusaid Arendella gonagasválddi dolos ipmasiid birra, ja iezas geiddolas fámuid birra … muhto vástádusat áitet dál gonagasválddi!

ISBN: 9788242966650. Egmont Kids Media, 2020. 62 s. Innb. 99.-  (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, bokkilden og adlibris blant andre)

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom adlibris)

Ann-Helén Laestadius: Mieli kotiin

Hitta hem (2012), fjerde og siste bok i Ann-Helén Laestadius sin serie om Agnes og Henrik, i finsk oversettelse.

Det er sommerferie og for første gang skal Henrik besøke Agnes i Solna. Kommer han til å passe inn her og kan han tenke seg en framtid der sammen med Agnes? Hun er full av forventninger, men besøket blir ikke helt slik hun hadde tenkt seg. Før skolestart reiser Agnes til Soppero for et trivelig gjenforeningstreff med medkonfirmantene fra vårens konfirmasjonsleir. Besøket blir ikke helt uten problemer. Vennen og slektningen Jåke har problemer og moren til Agnes har visst hemmeligheter som kommer til å påvirke livene til dem alle.

Oversatt til finsk av Kaija Anttonen. For aldersgruppen 12-15 år.

Agnes on sekä innoissaan että hermostunut: Henrik on tulossa Solnaan! Miten sopperolainen poroperheen poika sopeutuu Agnesin maailmaan? Vierailu ei suju aivan niin kuin Agnes on kuvitellut.

Ennen koulun alkua Agnes lähtee vielä pohjoiseen rippileiriläisten tapaamiseen. Viikko tihkuu salaisuuksia. Agnesin kanssa saamea opiskeleva Jåke peittelee tekemisiään ja etsii identiteettiään rajuin seurauksin. Agnesin äidilläkin on jotain salattavaa. Hän jopa valehtelee Agnesille minne katoaa aina kun voi ja kenen kanssa.

Agnes joutuu ratkaisemaan, minne hän kuuluu ja missä hänen kotinsa on. Voiko hänellä ja Henrikillä olla yhteinen tulevaisuus samassa paikassa? Vai voiko ihmisellä kenties olla kaksi kotia?

ISBN: 9789526841373. Kieletär Inari, 2019. 269 s. Heftet. 303.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

Ann-Helén Laestadius: Kukaan muu ei ole niin kuin sinä

Tredje bok om Agnes og Henrik – Ingen annan är som du (2011) i finsk oversettelse.

Det har gått et år siden Agnes forlot Soppero. Agnes er nå 15 år og det er slutt mellom Agnes og Henrik. Hun sørger fortsatt. Har han funnet en ny? Agnes vet ikke. Hun er på tur opp til Soppero for å hilse på besteforeldrene.

Samtidig får Agnes et brev om at hun har kommet inn på den samiske konfirmasjonsleiren i Nikkaluokta utenfor Kiruna.  Agnes vet at mange treffer nye venner der og blir forelsket. Konfirmasjonsleiren forandrer alt for Agnes. Jentene på hennes hytte snakker bare samisk og hun våger å begynne å snakke samisk på alvor. Henrik dukker også opp. Han skal være ungdomsleder for leiren og er også veldig populær blant alle jentene. Finnes det fortsatt følelser igjen mellom Henrik og Agnes?

Beregnet for aldersgruppen 12-15 år. Oversatt til finsk av Kajja Anttonen.

Pääkaupunkiseudulla asuvan Agnesin suhde pohjoisen poromiespoikaan Henrikiin on ohi. Agnesin kaipaus ei kuitenkaan hellitä. Onneksi edessä on tutustuminen uusiin ihmisiin saamelaisnuorten rippileirillä mahtavan Kebnekaise-tunturin juurella.

Nuoret ympäri maata lähtevät leirille innolla, onhan se ainutlaatuinen tilaisuus saada ystäviä monenlaisista saamelaisympäristöistä. Erilaiset taustat tuottavat kuitenkin myös ristiriitoja. Löytyykö leiriläisten kesken yhteinen sävel?

Agnesin leiri saa mieluisan käänteen, kun leirille saapuu vierailijaksi Agnesin pohjoisen tuki ja turva Ella ja isoseksi yllättävä poika Sopperosta.

Kukaan muu ei ole niin kuin sinä on itsenäinen, kolmas osa Ann-Helen Laestadiuksen kirjoittamasta neliosaisesta Soppero-sarjasta. Sarja kertoo Tukholman seudulla asuvasta teini-ikäisestä Agnesista, joka lähtee rohkeasti etsimään omaa tietään.

ISBN: 9789526841366. Kieletär Inari, 2019. 272 s. 303.- (kan bestilles gjennom Adlibris)

 

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)

Sara Vuolab: Gárži

Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)

Bobbie Peers: Luridiumsuola

Nordsamisk oversettelse av den første boka i serien om William WentonLuridiumstyven (2015) skrevet av Bobbie Peers.

William, som er verdens beste kodeknekker, har alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor bestefar forsvant sporløst for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, at han sakte, men sikkert skjønner at han er i stor fare. Og at det haster med å finne bestefar.

Lill Tove Anti har oversatt boka til nordsamisk. For aldersgruppen 9-13 år.

Oahpásmuva William Wentoniin – máilmmi buoremus kodačoavdi. Son dušše ii dieđe dan vuos …

William lea álo imaštallan manne su bearrašis lea suollemas namma. Ja manne áddjá luottahuvai gávcci jagi dás ovdal. Muhto easkka dalle go son čoavdá Veadjemeahttunvuođa, máilmmi váddáseamos koda, de áddegoahtá veahážiid mielde ahte son lea heđiid siste. Ja ahte son ferte jođánit gávdnat iežas ádjá.

ISBN: 978-82-329-0128-9. Davvi girji, 2019. 232 s. Innb. 249.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen

Samenes nasjonaldag 6. februar og samisk uke 2020

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)

Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samenes nasjonaldag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Samenes nasjonaldag (fn.no)

Samisk myteknuser ( nettbasert verktøy som skal bidra til en mer faktabasert debatt om samiske spørsmål. De knuser 27 vanlige myter om samer med harde fakta. Siden er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord )

Podcaster:

I Elsa Laulas fotspor (en podcast-serie med fire episoder om samisk rettighetskamp gjennom 100 år fortalt av samiske kvinner. Vi møter reineiere, etterkommere av rasebiologiens ofre, aksjonister, musikere og kunstnere som kjemper for å bevare samiske rettigheter. NRK)

Tett på (podkast-serie som utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein Harald Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utfordrende temaer i de samiske samfunnene. Redaktør for programmet er Jan Roger Østby. NRK)

Sannhetskommisjonen for samer og kvener (Ekko – samfunnspodden 14.02.18)

Dá lea sámi podkastat (oversikt over de samiske podcastene, NRK Sápmi)

Filmer:

Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)

NRK (filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv)

Sapmifilm.com (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)

Videogalleri Nordlige folk

Sameblod (2016) – av Amada Kernell er tilgjengelig for streaming i Netflix

Klaus (2019) – animasjonsfilm av Sergio Pablos – en av filmkarakterene er den samiske jenta Márgu, som bor i en avsides landsby med sitt folk. Márgu snakker bare nordsamisk)

Bøker: 
De fleste folkebibliotek har lite litteratur på samisk språk i sine samlinger. De siste årene er det gitt ut flere tospråklige bøker på nordsamisk og norsk for barn.  Bibliotekene oppfordres til å kjøpe inn disse for å øke tilgjengeligheten for samiskspråklig litteratur i sine samlinger. Tospråklige bøker kan være aktuelt å stille ut i samisk uke.

Anbefalinger tospråklige bøker for barn og ungdom:

Heide, B.: Nammalávlla/Navnesangen (2019)
Lorås, E.: Hurra-Liisá/Brumme-Line (2019)
Westerås, L: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud (2019)
Elvebakk, T: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis (2019)
Elvebakk, T.:  Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset (2018)
Vallesæter, S.: Elle ráhkada muohtaádjá – Elle lager snømann (2018)
Sørly, R.: Namako og tentaklene/Namako ja bivdejuolggit (2018)
Olsen, I.: Eallit ja lottit/Dyr og fugler (2018)
Pittja, J.: Duodain in diede/Vet verkligen inte (2018) svensk
Strask, J: Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius (2017)
Hivand, A.: Atrata (2014)

Anbefalinger bøker gitt ut i samisk- og norskspråklige utgaver:

Buljo, K.: Šiellaspeajal/Amulettspeilet (2019)
Stueng, S,: Hamburgerprinseassa (2017)/Hambrugerprinsessa (2019)
Sara, M. A.: Ilmmiid gaskkas (2013)/Mellom verdener (2014)
Sara, M.: Doaresbealde doali/ 2014) / Utenfor sporet (2019)
Nedrejord, K.: Hvem er jeg når du er borte? (2016)/ Gii mun lean do don leat jávkan? (2018)
Horndal,S.: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi (2019)/Nástijs iellemij – Subtsas sáme dålusj jáhkos (2019) – lulesamisk
Bientie, A.: En skikkelig flink reingjeter (2018)/Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjjav (2014) – sørsamisk
Somby, M. : Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot (2014)/ Čerbmen Bizi – girdipilohta (2013)

Lanes, C.: Jakten på Nordlyset (2014)/Gii lea váldán guovssahasa? (2016). Finnes også på lulesamisk og sørsamisk.
Pedersen, R.: Den sinte bjørnen (2018)/Bahás guovža (2018)/Moarrás biernna (2018)/Måarehks biernie (2018)
Eira, I.: ii dát leat dat eana (2018)/ Det er ikke den jorda (2019)
Paltto, K: Luohtojávrri oainnáhusat / Underlige hendelser ved Villmarkssjøen (2017)
Mikalsen, G; Farsmålet (2016) Áhcigiella (2017)

Alltid aktuell i forbindelse med 6. februar er samenes første landsmøte i 1917 og Elsa Laula Renberg:

Laula, E.: Inför Lif eller Död? – sanningsord i de lappska förhållandena (Stockholm, 1904). Gaaltje, 2003.

Borgen, P.: Samenes første landsmøte – 6-9. februar 2017 – grunnlaget for samefolkets dag 6. februar. Tapir, 1997.

-dasgo eallin gáibida min soahtái ja mii boahtit – mii boahtit dállán!/-selve livet kalder os til kamp og vi kommer – vi kommer straks! ČálliidLágádus, 1999.

Johansen, S.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015

Elvebakk, T.: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid/Elle og Ándá erter nordlyset. Vardobáiki, 2018.

Det er mulig å låne noen bøker på nordsamisk og bøker relatert til samer i e-bokportalen Bookbites (for lånere i Troms og Finnmark):

 

 

 

Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:

Samisk uke i Tromsø 2020
Samefolkets dag Tromsø 2020
Kåfjord kommune – Senter for nordlige folk
Balsfjord folkebibliotek
Storfjord kommune
Samefolkets dag Harstad kommune 2020
Samefolket dag ved UiT Harstad
Nordreisa kommune
Kvæfjord kommune – En samisk kveld 7. februar

Samisk måned i Kvæfjord og Harstad 2020

Sámi albmotbeaivi /Samefolkets dag 2020 Alta

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS