Noen salmer fra nord

Nytt opplag av Salmer fra nord (2011).

Boken inneholder salmer av Elias Blix og Petter Dass, salmer fra samisk, læstadiansk og kvensk/finsk tradisjon, noen religiøse folketoner fra Nordland, og salmer og sanger fra vår egen tid. Med alfabetisk register.

Salmene er på bokmål, dialekt, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, svensk og sørsamisk.

Svein Malmbekk og Ragnhild Strauman er er redaktører.

ISBN: 978-82-8104-069-4. Orkana, 2019. 303 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Haldis Balto: Sávzzas ullui

Sauen har vært et viktig husdyr i samiske områder. Sauen ga både mat, varme klær og inntekter.

Blant samene i nordsamiske områder er ikke sauehold så veldig gammelt. Denne næringsveien kom med nordmenn og kvener som flyttet til de samiske områdene.

I dette heftet lærer vi om sauehold og klipping av sau. I heftet lærer vi også ord og begreper som ikke er så vanlig å lære hjemme mer.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi. En serie som lærer barn og ungdom om tradisjonell kunnskap i Sápmi. Nordsamisk tekst.

Sávza lea leamaš dehálaš šibitdoalliide. Sávza lea addán sihke biebmu ja bivuid, ja maiddái sisaboađu. Sámiid šibitdoallu ii leat nu boaris Davvi-Sámis. Šibitdoalu bukte dážat ja kveanat Sápmái. Dalá šibitdoallu lea meastá oalát jávkan Sámis. Ođđa áigi buvttii teknihkalaš áiggi Sápmái ja rievdadii šibitdoalu dálá áigái.

Fáddágirjjis oahpásmuvvat sávzadollui ja beaskideapmái. Fáddágirjjis maiddái oahpat doahpagiid maid ii leat nu lunddolaš šat oahppat ruovttus.

ISBN: 978-82-329-0158-6. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)