Tijd is een schip dat nooit het anker werpt – Sami spreekwoorden

tijd is een schipNederlandsk oversettelse av Tiden er et skip som ikke kaster anker (2009) som er en samling med samiske ordtak redigert av Harald Gaski. Samlingen kom først ut på nordsamisk i 2003.

På samisk sier en at det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro, mens det på norsk heter borte bra, hjemme best. Disse to ordtakene viser tydelig forskjellen mellom tenkemåten i en nomadisk kultur som den samiske og i en bofast kultur som den norske. Noen av ordtakene har mytologisk bakgrunn, mens andre gjenspeiler hvordan samene har betraktet skandinavene som kom nordover for å kolonisere landet.

Boka er også gitt ut i japansk, tysk og engelsk oversettelse.

Deze collectie van Sami spreekwoorden en gezegdes representeert de waarde en de kijk op het leven van een Arctisch inheems volk, dat in de meest noordelijke regionen van Scandinavië woont. De Sami beweren dat het beter is onderweg te zijn dan op één dezelfde plaats te blijven – wat dus het compleet tegenovergestelde is van het Nederlandse spreekwoord: Oost, West , thuis best. Dit spreek-woord demonstreert het verschil in waarde dat eigen is aan de traditioneel nomadische cultuur van de Sami en de vestigende traditionele cultuur van mensen met een baksteen in hun maag.

ISBN: 978-82-82-6330-6-2. ČálliidLágádus, 2018. 168 s. heftet. 130.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Fett – nr. 3 2018 (tidsskrift)

forside fett 3.jpgDette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.
Det er i år 101 år siden siden det første samiske landsmøtet, som fant sted i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk. Om laghalvparten av de oppmøtte var kvinner. Hvorfor snakkes det så lite om i den brede offentligheten?

I bladet kan du blant annet lese et interjvu med frontkvinnene i Biru Baby og Eva Fjellheim og Susanne Normann forteller om sannhets-og forsoningskommisjonen. Kunstneren Andrea Seles Carlson skriver om å skape kunst under Trump og kannibalen som metafor for assimilering. Karoline Trollvik og Ragnhild Freng Dale om samisk kvinnekamp. I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi av Astrid og Ingrid Fadnes. Her er også et utdrag fra Ædnan skrevet av Linnea Axelsson.

Kan bestilles fra: abonnement@fett.no

Garraduodji

Garraduodji.jpgLærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall.  Juoni S. Laiti er redaktør.

Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.

ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 40 Euro. (kan kjøpes fra duodjishop.fi)

Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

ii_dat_leat_dat_eana_omslag.inddIi dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.-

Kathrine Nedrejord: Gii mun lean go don leat jávkan?

gii mun lean go don leat javkanNordsamisk oversettelse av Kathrine Nedrejords roman for ungdom Hvem er jeg når du er borte? (2016).

Hele bygda er i sorg etter at Jennys klassekamerat, Michael, døde. Jenny er også i sorg, men samtidig er hun vilt forelsket i Julian. Hun forstår ikke hvordan hun kan være så forelsket når resten av bygda er så triste. I begravelsen sier presten at Michael gjorde det selv.

Jennys bestevenn, Henning, blir veldig rar når de andre snakker om den døde kameraten. Jenny og Henning har vært venner siden barnehagen, men Jenny får ikke med seg at Henning rømmer hjemmefra før det er for sent, fordi hun er så opptatt av sin egen forelskelse. En desperat leteaksjon begynner i vintermørket rundt Kjøllefjord. Dette er en fortelling om forelskelse, sorg og intenst vennskap. Fortelling for ungdomstrinnet.

Boka er oversatt til nordsamisk av Tor Magne Berg og Rolf Olsen.

ISBN:9788256020836. Solum, 2018. 135 s. Innb. 233.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga

forvandlingaForvandlinga er Kathrine Nedrejords fjerde roman og handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.

Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.

På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlinga om en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.

– Skulle ønske han var død (Regine Stokstad, Universitas, 12.09.18)

Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)

Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)

Voldtektens historie (Carina Elisabeth Beddari, 28.09.18, Morgenbladet)

– Overgrepet har kanskje gjort meg til en bedre forfatter (Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto), Argus Media, 09.10.2019)

Havmannprisen 2019 til Kathrine Nedrejord (Kari Jørgensen, Rana kommune, 29.04.19)

Også tilgjengelig som e-bok gjennom adlibrise-bok.no og bsebok.no.

ISBN:  978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Vuokko Hirvonen: Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin – Geahčastat sámi njálmmálaš árbevieruid čohkkemii ja dutkamii 1600-2000-logus

njalmmalas.jpgProfessor Vuokko Hirvonen har gitt ut boka Njálmmálaš árbevierut kultuvrralaš árbin (Muntlige fortellertradisjoner som kulturarv) som gir et innblikk i samisk muntlig fortellertradisjon i samlinger og forskning fra 1600-tallet og fram til 2000-tallet.

Boka er den første samiske  undersøkelsen, hvor hele den samiske fortellertradisjon knyttet til samlinger og forskningsmateriale er samlet innenfor en perm. Nordsamisk tekst.

Man olu lea gávdnamis sámiid njálmmálas árbevierromateriála, goas ja gos dat lea cohkkejuvvon ja gos dat seailluhuvvo, leat gazaldagat maiguin dutki deaivida, go lea bargamin sámi njálmmálas árbevieruin. Njálmmálas  árbevierut kultuvrralas árbin lea vuosttas sámegielat guorahallan, mas olles Sámi muitalanárbái guoski coakkáldagat ja dutkanmateriálat leat cohkkejuvvon ovttaid bearpmaid sisa.

Girjjis suokkardallojuvvo diehtu, mii rádjasuvvá vuosttazettiin muitalanárbevirrui guoski coakkáldagaide ja dutkamusaide. .ohkkejuvvon diehtu cadnojuvvo maiddái iezas áigodaga vuolggasajiide ja cielggaduvvo, man várás materiála lea háhkkojuvvon ja geavahuvvon. Oppalaccat teavsttas guorahallojuvvo sámi njálmmálas árbevieruid dutkan- ja coagginhistorjjá 1600-logus gitta 2000-lohkui. Dát girji lea oaivvilduvvon erenoamázit sidjiide geat berostit sámi njálmmálas árbevieruid dutkanhistorjjás.

ISBN: 978-82-8263-296-6. CálliidLágádus, 2018. 150 s. Innb. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Ann-Helén Laestadius: Inte längre min

inte langre minAnn-Helen Laestadius har skrevet oppfølger til romanen Tio över ett (2016) som fikk Augustprisen samme år.

Nå har Maja flyttet til andre siden av byen Kiruna. Hun savner sin bestevenninne Julia som er flyttet til Luleå. Hennes kjæreste Albin er unnvikende, mens Maja gjør alt for å komme nærmere han. Går det ikke an å stole på noen lengre?

Gruvebyen Kiruna i Nord-Sverige har verdens blikk på seg når de første husene skal flyttes, og blant disse er et helt spesielt grønt hus med rødt plasttak.

Svensk tekst. Romanen er dedikert til alle som vokste opp Bromsgatan 2-8.

Det er inte fascinerande, det er provocerande (Ann-Helén Laestadius, Raben & Sjögren, 17.09.18)

Tilgjengelig i Storytel: Ann-Helén Laestadius (2018)

ISBN: 978-91-29-71043-4. Rabén & Sjögren, 2018. 282 s.

Rauni Manninen: Áhčči min

ahcci minRauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).

Handlingen er lagt til tida fra Vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet til et sted lengst nord i Sápmi, på finsk side og bygger på faktiske hendelser.

Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. – De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes.

Sissel Horndal har illustrert omslaget.

Rauni Manninen ble nylig belønnet med Samerådets litteraturpris 2018 for denne romanen.

Rauni Manninen vuoitá Sámiráđi girjjálašvuođabálkkašumi 2018 (Sara Wesslin, 18.09.18, Yle uutiset

Soga dovdan hukse olbmo identitehta – Eandaliige dološ áigge fuolkevuođas leamašan ávki (Linnea Rasmus, 03.01.2018, Yle uutiset)

ISBN: ISBN 978-82-7601-235-4. Iđut, 2018. 252 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Juvvá Pittja: Duođain in dieđe – vet verkligen inte

duodain in diede.jpgDen unge billedkunstneren og poeten Juvvá Pittja bokdebuterer med diktverket Duođain in dieđe/Vet verkligen inte som innledes med ordnene: .Jag vet faktisk inte…», men når man begynner å lese diktktene, så har denne unge dikteren faktisk veldig mye å si.

Diktene handler om kjærlighet og kjærlighetssorg, om livets fineste og tyngste stunder, om et ungt menneskes oppnåelser og kamper i livet, som samers kamp mot undertrykking. Utfordringer og problemer innen reindriftsnærningen forårsaket av statlige inngrep er gså tema. Boka er illustrert av dikteren selv.

My way: Juvvá Pittja (Nuorat, juli 2018)

Juvva Pittja presenterer selv sin nye bok: https://www.facebook.com/davvi.no/videos/2285858418091792/

Diktamánus álgá ná: .duodain in diede…», muhto go lohkagoahtá divttaid, de dán nuorra albmás lea duodaid ollu dadjamus. Son cállá ráhkesvuoda ja ráhkesvuoda morrasa birra, eallima fiidnámus ja lossa bottuid birra ja nuorra olbmo lihkostuvvamiid ja rahcamusaid birra. Sámi identitehta lea guovddás ássi Juvvá Pittja divttain nugo omd. sápmelaccaid vealaheapmi. Son cállá maiddái hástalusaid ja váttisvuodaid birra maid sisabahkkemat leat dagahan boazodollui. Nuppe bealis rábmo boazodoalu eallima.

ISBN: 978-82-329-0069-5. Davvi girji, 2018. 125 s. 240.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)