Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Ann-Helén Laestadius: Ajve vuelkedh

ajve-vuelkedhLaestadius sin lettleste roman Bara dra (2018) om nitten år gamle Johannes fra Øvre Soppero i sørsamisk oversettelse. Romanen skildrer en tenårings lengsel bort fra tradisjon og krav.

Johannes har sluttet på gymnasiet fordi foreldrene trenger han i reindriften. Men han ønsker å gjøre noe annet. Finne en jobb eller studere og flytte langt hjemmefra. Men om han gjør det svikter han sin familie. Så treffer han Minna som går sin egen vei. Hun lar ingen bestemme over seg. Johannes blir forelsket.

Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen. Romanen er også oversatt til lulesamisk og nordsamisk.

Jåhha luhkieuktsien jaepien båeries jïh sov fuelhkine orre Bijjie Sopperosne. Dïhte jåarhkeskuvlem orrijamme dan åvteste eejhtegh satnem båatsosne daarpesjieh.

Men Jåhha maam akt jeatjah sæjhta. Mejtie barkoem ohtsedh, lohkedh, guhkede gåeteste juhtedh. Men jis dam dorje dellie sov fuelhkiem beahta. Dellie Minnam råaka. Dïhte jïjtse geajnoem vaadtsa, ij naakenem baajh sov bijjelen moenedh. Jåhha duasta seammalaakan darjodh?

ISBN: 9789188073563. LL-förlaget, 2018. 176 s. Heftet. 131 SEK. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ann-Helén Laestadius: Ber vuolgget

ber-vuolggetLaestadius sin lettleste roman Bara dra (2018) om nitten år gamle Johannes fra Øvre Soppero i lulesamisk oversettelse. Romanen skildrer en tenårings lengsel bort fra tradisjon og krav.

Johannes har sluttet på gymnasiet fordi foreldrene trenger han i reindriften. Men han ønsker å gjøre noe annet. Finne en jobb eller studere og flytte langt hjemmefra. Men om han gjør det svikter han sin familie. Så treffer han Minna som går sin egen vei. Hun lar ingen bestemme over seg. Johannes blir forelsket.
Oversatt til lulesamisk av Barbro Lundholm. Romanen er også oversatt til nordsamisk og sørsamisk.

Johannes la lågenanavtsejagák ja årru fuolkijnis Badje Sohparin. Guodám la gymnásav danen gå äjgáda dárbahi suv ällosujton.
Mavas Johannes sihtá iehtjádav dahkat. Márjju bargov åhtsåt, låhkåt, jåhtet hejmas mälggadij. Valla jus dav dahká de ietjas fuolkev bähttá.
De Minnájn gávnat. Dahká mejt iesj sihtá, ij avtak dibde suv badjela mierredit. Duosstá gus Johannes sämmiláhkáj dahkat?

ISBN: 9789188073556. LL-förlaget, 2018. 170 s. Heftet. 131 SEK. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ann-Helén Laestadius: Dušše bijadit

dusse-bijaditLaestadius sin lettleste roman Bara dra (2018) om nitten år gamle Johannes fra Øvre Soppero i nordsamisk oversettelse. Romanen skildrer en tenårings lengsel bort fra tradisjon og krav.

Johannes har sluttet på gymnasiet fordi foreldrene trenger han i reindriften. Men han ønsker å gjøre noe annet. Finne en jobb eller studere og flytte langt hjemmefra. Men om han gjør det svikter han sin familie. Så treffer han Minna som går sin egen vei. Hun lar ingen bestemme over seg. Johannes blir forelsket.

Oversatt til nordsamisk av John E. Utsi. Romanen er også oversatt til lulesamisk og sørsamisk.

Johannes lea ovccinuppelogi jahkásaš ja orro bearrašiinnis Badjesohpparis. Son lea heaittihan joatkkaskuvlla danne go su váhnemat dárbbašeaba su boazobarggus.

Muhto Johannesis lea iežá dáhttu. Várra ohcat barggu, váldit oahpu, johtit guhkás eret ruovttus. Muhto jus son dan dahká dalle son beahttá su veaga.De son gávnnada Minnain. Son bargá nu go ieš háliida, ii divtte geange mearridit su badjel. Duostá go Johannes bargat nu go son dahká?

ISBN: 9789188073549. LL-förlaget, 2018. 174 s. Heftet. 131 SEK. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ánte Mihkkal Gaup: Riddoguovlluin luođit – Yoiks from the coastal areas

riddoguolluin luodit.jpgDen kjente og drevne joikeren Ánte Mihkkal Gaup fra Kautokeino har gitt ut at album med egenkomponerte joiker. De fleste inspirert av folk, steder og værforhold fra kysten. Bernt Mikkel Haglund lagt til musikk til syv av joikene.
Josef Halse og Øistein Hanssen er med som musikere.

Rieban cd-034. Rieban, 2018. 1 CD. Kan kjøpes fra Bernt Mikkel Haglund via e-post berntmikkel@hotmail.com

Sámi jienat: Luođit Sámis (CD)

luodit samisDet samiske prosjektkoret Sámi jienat ble grunnlagt i 2002 og har tidligere gitt ut albumet Sálmmat Sámis (2005). I år har gitt de gitt ut albumet Luođit Sámis som inneholder 18 tradisjonelle og kjente joiker fra hele Sápmi.

Joikene er arrangert av Bernt Mikkel Haglund for 1 til 4 stemmer. Han har også produsert albumet.
Sámi jienat har sin opprinnelse i de samiske korene Dimitri joavku fra Kautokeino, UNTAK fra Nesseby og Sámi lávlunjoavku fra Kåfjord. Allerede i begynnelsen fikk koret med seg medlemmer fra Finland og Sverige.

Tilgjengelig i Spotify: Sámi jienat: Luođit Sámis (2018)

RIEBAN CD-033. Rieban, 2018 1 cd (50 min.) Kan bestilles fra Bernt Mikkel Haglund  via e-post: bhaglund70@gmail.com

Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)