Anna-Karin Länta: Samisk matkultur : Sámij biebbmodábe Sámi biebmovierru Saemien beapmoevuekie

samisk-matkultur-samij-biebbmodabe-sami-biebmovierru-saemien-beapmoevuekieSameskolstyrelsenLærer Anna-Karin Länta fra Jokkmokk har laget er lærebokverk om samisk matkultur, men har også alle med interesse for samisk matkultur og samiske tradisjonelle kunnskaper som målgruppe.

Boken er en guide til samisk matkultur og inneholder oppskrifter tilpasset for skoleemnet hem- och konsumentkunskap. All tekst finnes på svensk, lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk i samme bok. Til læremiddelverket tilhører også en lærerveiledning på svensk koblet til LGR 11 (ISBN 978-91-637-8203-9).

Bok om samisk matkultur – inte bara till skolundervisningen (Anne Marit Päiviö, 30.01.18, Sameradion & SVT Sápmi)

ISBN: 9789163782022. Sameskolstyrelsen, 2015. 128 s. Innb. 332.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Frode Fjellheim, Cantus: Northern Lights (CD)

northern lightsDen kjente sørsamiske komponisten og musikeren Frode Fjellheim har skrevet musikken på Northern Lights som er klassisk kormusikk med elementer av joik og world Music framført av Cantus – et kritikerrost damekor fra Trondheim som fikk internasjonal oppmerksomhet da deres «Vuelie» ble brukt som åpningsspor i Disney-suksessen Frost.

Tilgang i Spotify: Cantus: Northern Lights , eMusic: Cantus: Northern Lights

Decca/Universal Music, 2017, 1  CD (51 min.) (kan kjøpes fra cdon, platekompaniet)

Runar Balto: Sápmi – Guovdajoga máilbmi

sapmiRunar Balto sin kjente satiriske seriestripe Sápmi gitt ut som tegneseriehefte.  Her møter du Hilmara, Inga, sjeriffen og andre artige figurer fra Kautojoks verden. Nordsamisk tekst.

I 2011 ga Runar Balto ut tegneserieheftet Sámi málbmi.
Runar Baltto beakkán suohttasat leat dál ilbman albuman, gos beasat deaivat Hilmara, Iŋggá, šeriffa ja Guovdajoga eará somás verddiid.

ISBN: 978-82-92649-35-0. E-skuvla, 2017. 32 s. Heftet. 59.-

Nils-Aslak Valkeapää: Eanni, eannážan

eanniNils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannážan (2001) er gitt ut i nytt opplag. Bokas  perspektiv omfatter ikke bare samer, men også  andre urfolk på jorda. Bokens jeg-personen drar på besøk til andre urfolk både i jungel og ørken. Hele tiden er det likevel klart at jeg-et er en gjest, han prøver ikke å være som dem, men han registrerer likheter i verdier og levesett.

Boka er bygd opp av dikt, malerier og fotografier i farger og sort-hvitt, som i sum manifesterer Nils-Aslak Valkeapääs særskilte kunstform. I boka kommer naturfolkenes stemme til uttrykk i dikt og bilder. Bildene er, i tillegg til forfatterens egne fotografier og malerier, samlet fra ulike arkiv og fotografer.

Norsk utgave: Jorda, min mor (2006), engelsk utgave: The Earth, My Mother (2017).
 Eanni, Eannážan – repetisjon og nye perspektiver i samme bok (Harald Gaski, 2015 Lásságámmi)

ISBN:82-90625-40-5 . DAT, 2017. 2. Oppl. 336 s. 350.- (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)

Nils-Aslak Valkeapää: The Earth, My Mother

the earthMultikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannázan (2001)  i engelsk oversettelse. Den er nå gjendiktet til engelsk av Harald Gaski, Lars Nordström og Ralph Salisbury.

The Earth, My Mother has at long last joined The Sun, My Father. The Earth, My Mother, originally published as Eanni, eannázan in 2001, became Nils-Aslak Valkeapää’s (1943-2001) final book. Harald Gaski, Lars Nordström and Ralph Salisbury have once more translated one of the author’s major literary works into English. The Sun, My Father (1997), originally published as Beaivi áhcázan (1988), won the Nordic Council’s Literature Prize in 1991.

In this new translation the Sami perspective has been expanded to embrace indigenous people around the world. The Sami stood in the center of The Sun, My Father, while the speaker in The Earth, My Mother travels far and wide to visit jungles and deserts and their indigenous peoples. It is always clear that the speaker comes as a guest, and he does not pretend to be like them even though he registers kindred values and ways of life. The book combines poetry, original art work as well as color and black-and-white photographs – a composition technique that reflects Nils-Aslak Valkeapää’s unique creative aesthetic.

UiT gir penger for å få utgitt Áillohaš-bok på engelsk (Inger Elin Kristina Utsi, UiT, 14.07.17)

ISBN: 978-82-90625-88-2. DAT, 2018. 336 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Ivnniguin: Ánte (CD)

AnteIvnniguin er Sápmis første rockeband og de har gitt ut nytt album med både nye og noen gamle låter. Bandet består av Roger Ludvigsen (bass), Heaika Hætta (gitar), Nils Martin Kristensen(trommer ), Sverre Hjelleseth (gitar, orgel ja munnspill) og Áilloš (vokal). Deres første album Jávrráš (LP) ble gitt ut i 1979.

Ivnniiguin báddemen ođđa skearru (Johan Ante Utsi, 17.08.17, NRK Sápmi)

39 år etter starten slipper de sitt andre album (Oddgeir Isaksen, 10.11.17, iFinnmark)

Tilgjengelig i Spotify: Ivnniguin: Ánte (2017), eMusic: Ivnniguin: Ánte

DATCD-76. DAT, 2017. 1 CD. 169.- (42 min.) (Kan kjøpes fra cdon.no)

Wimme & Rinne: Human (CD)

humanWimme Saari fra Enontekiö i Finland har gitt ut nytt album med sin gamle samarbeidspartner Tapani Rinne.

Human er deres andre album sammen og lydbildet er preget moderne improvisasjoner, techno og ambient blandet med tradisjonell joik og jazz.
Med seg har de den dyktige  joikeren Elle Sofe Henriksen fra Kautokeino på to av låtene: Elle og Spotted Crake. Albumet inneholder 9 spor.

Tilgjengelig i Spotify: Wimme & Rinne: Human , eMusic: Wimme & Rinne: Human

Wimme & Rinne (nettsted)

Mitt første instrument var en båtmotor (Irjan Balto, NRK Sápmi, 16.01.17)

Wimme and Rinne: Human (Lee Blackstone. July 2017, Roots World)

Rockadillo, 2017. 1 CD. 199.- (37 min.)  (kan kjøpes fra cdon)

Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Samenes nasjonaldag 6. februar

1024px-Sami_flag.svg-kopi
 
Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Filmer:
Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek
Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)
Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)
Dokumentarserien Samernas tid på Urplay (Sveriges utbildningsradio)
Samiske programmer og filmer NRK:   https://tv.nrk.no/programmer/samisk – Inneholder blant annet dokumentarfilmen om Nils Aslak Valkeapää: Áilu – Solens sønn (2017) og en dokumentarfilmen Elsa Laula Renberg – kvinnen som samlet Sápmi (2017)
Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)
Bøker: 
Aktuelt tema for utstillinger i bibliotekene kan være fornorskningen av samer og kvener. Stortinget vedtok i 2017 å opprette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningspolitikken og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.
Aktuelle titler:
Faglitteraur:
Bjørklund, I.: Fjordfolket i Kvænangen – fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980 (1985)
Eriksen, K. E. og Niemi, E.: Den finske fare – sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940 (1981)
Jensen, E. B. : Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold (1991)
Jensen, E. B.: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel (2016)
Maliniemi, K: Arkivdokumentene forteller – to kommuner -to typer minoritetspolitikk (2010)
Maliniemi, K.: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948 (2010)
Minde, H.: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger (2011)
Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold – om statlig styring, allmenningens tragedie og lokale sedvaner i Sápmi (1999)
Pedersen, P., Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon (2012)
Zachariassen, K. : Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940; Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad (2012)
Romaner:
Larsen, A. Beaiveálgu/Dagen gryr (2013)
Mikalsen, G.: Farsmålet (2016)/ Áhcigiella (2017)
Vest, J.: Astrid ja Anton (2015)
Filmer:
Sameblod (2017) Min mors hemmelighet (2010) Familiebildet (2013) Gerd Mikalsen om fornorskning og romanen Farsmålet i Datoen – 4. episode (NRK)
Debatt: Sannhetens slagmark- hva kan forsones og hva kan en sannhetskommisjon bidra med? 05.02.18 kl. 19-21. Driv, Tromsø
Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:
Tromsø: Samisk uke i Tromsø 2018
Kåfjord: Samefolkets dag
Harstad: Markering av Samefolkets dag
Nordreisa: Samefolkets dag
 
Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Kjell Bitustøyl: Tamreindrifta i Setesdalsheiane

Ttamreindriftaamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.

Tidleg på 1800-talet hadde det òg vore forsøk med tamrein i Setesdalsheiane, utan varige resultat. Historia som her blir fortalt handlar blant anna om samspelet mellom dei fastbuande og dei som kom hit, hovudsakleg samar, fyrst frå sørsamisk område på både norsk og svensk side, seinare òg frå Finnmark.

ISBN: 978-82-8316-062-8. Bokbyen forl., 2017. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)