Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur

fokstadBok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Samuel Gælok: Sarvvamiehttse

sarvva
Samuel Gæloks billedbok  Sarvvamiehttse (Elgskogen) handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted.  Illustrert av Malle Remmel. Lulesamisk tekst. For aldersgruppen 3-6 år.
Na oattjo dal gullat ja gæhttjat gå ieddne ja áhttje, Unna-vieljasj, ja mån jåhttåjma ietjá bájkkáj. Lidjiv galla viehka balon gå dal galgajma jåhttåt. Unna-vieljasj lij nav unnagasj ájn, ja ittjij vuojga dádjada. Diedá sjattaj nav gåktu ieddne ja áhttje javlajga. Ådå sijdan suohtas sjattaj. Diedá dálla lav nav ávon gå jåhttåjma.
ISBN:9788282632430. ČálliidLágádus, 2017. Innb. 180.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter

doahkkePraktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralenadlibris og tanum)

Ando Andersson: Maam dah soptestamme (lydbok CD)

maam dahNyutgivelse av Ando Anderssons innsamlede sørsamiske eventyr, sagn og fortellinger Maam dah soptestamme (Hva de forteller) som ble gitt ut som bok og lydbok i 1992. Inneholder 25 korte fortellinger om trollmenn og nåjder, stalloer, røvere og om Saivo.
Fortellingene er lest inn på sørsamisk av blant andre Ando Andersson, Lene Cecilia Sparrok, Andrea Wilks, Torkel Andersson, Jonas Åhren og Elisabeth Sitnnerbom.
Gitt ut i samarbeid med Nord-trønderlag fylkesbibliotek.
ISBN: 978-82-93558-057. Gïelearnie, 2017. 2 CD. 60.- (kan kjøpes fra Bibliotekstralen og Saemien sijte)

Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)

tradisjonell Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-

Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925

forside-foto-og-fortellingerFjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-

Caroline Serck-Hanssen: Helgen i grenseland : arven fra Trifon av Petsjenga

helgen i grenselandDen russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn. Petsjengaklosteret har gjennom sin lange og dramatiske historie fungert som et åndelig vakttårn.
Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Hvem var denne helgenkårede munken som til dels virket innenfor grensene av dagens Norge? Boken følger historien om klosteret i Petsjenga, kirkestedet Boris Gleb og den ortodokse forsamlingen i Neiden fra 1500-tallet til i dag. På grunn av skoltesamenes økte aktivitet og den religiøse renessansen i Russland har disse stedene på ny blitt viktige pilegrimsmål i Barentsregionen.
Caroline Serck-Hanssen har doktorgrad i kunsthistorie. Hun har tidligere gitt ut boken «Kongelige portretter: monarkiet i kunsten 1814-2014».
Grenselandets helgen (Caroline Serck-Hanssen, Vårt Land, 29.09.17)
ISBN:9788281043053. Orkana, 2017. 319 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris, bokkilden og norli)

Ragnar Aalbu: Krokodilla moeresne/Krokodilla muoran

krokodilla moeresneSørsamisk og lulesamisk oversettelse av Aalbus Krokodille i treet (2015).
En liten, rød krokodille er ute på tur i tåka. Krokodillen elsker tåke, og dette er en ordentlig tåkete dag. Men plutselig blir han skremt av noe som likner en ulv, og vips så sitter den lille krokodillen høyt oppe i et tre. Denne bildeboka har et drømmende, allegorisk plan som gjør det mulig å lese den som en fortelling om tilhørighet og fremmedgjorthet. Men på det konkrete, jordnære planet handler det mest om å komme seg velberget ut av en knipe.
Sørsamisk oversettelse: Anja Labj. Lulesamisk oversettelse: May-Judith Amundsen. Gitt ut i samarbeid med Nord-Trønderlag fylkesbibliotek og Árran lulesamiske senter.
ISBN: 978-82-93402-18-3. Gïelem nastedh, 2017. 42 s. Heftet. 100.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Mikael Niemi: Koka björn

kokabjorn-inb.jpgMikael Niemis nyeste roman Koka björn är en historisk kriminalroman som er satt til Kengis i Pajala, Norbotten i 1852 og handler om prosten Lars Levi Laestadius (1800-1861) som hadde og fortsatt har en sterk religiøs innflytelse over folket i hele Nordkalotten.

Sommeren 1852 i  Kengis i Pajala har prostens åndelige vekkelse truffet samer og tornedalinger med uant kraft. Samtidig forsvinner en jente i de dype skogene. Folk drar ut på jakt etter en slagbjørn de tror herjer. Prosten frykter det er en langt verre drapsmann som går løs. Sammen med sin samiske pleiesønn Jussi, finner prosten spor av den ondskap som nærmer seg prosten selv og snart truer med å ødelegge hele vekkelsen hans.
Niemi gir en levende skildring av store hendelser som rammer en liten verden og hvordan Laestadius vinner folkets støtte på tross av myndighetenes motstand.

Hur smakar egentligen kokt björn? Mikael Niemi om nya romanen som just heter så, Koka björn. (Mikael Niemi i samtale med Marie Lundström i Lundströms Bokradio, 23.09.17)

Laestadius löser mord i Mikael Niemis nya roman (Eva Åström, 08.09.17, Norrbottens Kuriren)

Läsaren är utvald – Petter Lindgren om en icke oäven deckarintrig i Niemis nya roman (Petter Lindgren, 29.09.17, Aftonbladet)

 Laestadius blev Niemis egen deckare (HD, 22.09.17)

Tilgjengelig som nedlastbar lydbok lest inn av Niemi selv og som e-bok.

ISBN: 978-91-642-0518-6. Piratforlaget, 2017. 450 s. Innb. 185.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris)