Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Året i Sápmi – Samisk tradisjonell livberging

aaret_i_sapmiNorsk oversettelse av  boka Jahki Sámis – luondduolbmo birgen (2012) som forteller om hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boken er basert på erfaringskunnskap fra det nordligste Sápmi.
Her er merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hvilke ressurser en hadde tilgang til og hvordan disse ressursene har blitt utnyttet. Selv i de karrige områdene i nord har samene funnet vekster som kan brukes til mat og vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den.
ISBN: 978-82-8263-170-9. ČálliidLágádus, 2015. 151 s. Innb. 250.-

Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015

sami logut muitalit 8Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.

John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: Nosotros somos Samis – una introducción al pueblo indígena de Noruega

nosotros_somos_samisSpansk utgave av den reviderte og oppdaterte versjonen av fakta-arkene Vi er samer fra 2006. Denne utgaven har flere temaer enn den opprinnelige og fakta-arkene er bundet sammen til et hefte. Heftet gir et godt innblikk i samisk samfunnsliv, næringer, kultur og historie. John T. Solbakk er prosjektredaktør.
Den nye utgaven av 2014 er produsert på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter.
Primero producido y publicado fue el ano 2006 con Magne Ove Varsi como redactor de proyecto y John T. Solbakk como escritor de texto. Esta nueva versión está basada en la primera edición, está actualizada. Varias hojas de datos originales se simplificaron y se editan juntos, y hay quince nuevos temas añadidos. Los anteriores hojas informativas que se produjeron en las carpetas están unidos en un folleto.
La nueva edición de 2014 se produce en Sami, Noruego, Inglés y Español, y al igual que en 2006 produjo para el Centro de Recursos para los Derechos de los Pueblos Indígenas.
ISBN: 978-82-8263-152-5. ČálliidLágádus, 40 s. heftet. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: We are the Sámi – an Introduction to the Indigenous People of Norway

we are the samiA new and updated version of the fact sheets We are the Sámi (2006). Several of the original fact sheets are streamlined and edited together, and there are fifteen new themes added. The previous fact-sheets that were produced in folders are now bound into a booklet. Gives information about the Sámi culture, history, industries and society.
The new edition of 2014 is produced in Sámi, Norwegian, English and Spanish, and as in 2006 produced for Resource Centre for the Rights of Indigenous Peoples.
ISBN: 978-82-8263-151-8. ČálliidLágádus, 2015. 40 s. heftet. 120.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)

Roald Larsen: Skrømt i skrift – levende sagntradisjon fra Nord-Norge

skrømt i skriftRoald Larsens 6. bok om levende sagntradisjoner i Nord-Norge. Sagn om spøkelser, troll, draugen og andre merkelige og uforklarlige hendelser er fortsatt levende i landsdelen, men har gått kraftig i mink de siste 50 årene, sier Larsen. Han ønsker med sine bøker å inspirere andre til å ta vare på denne fortellertradisjonen og se verdien i den.
Da Roald Larsen var barn i Kvænangen i Nord-Troms, var han fascinert over alle de gode fortellerne som fantes. Broren hans og han brukte å stå opp i halvsju tiden om morgenen for å høre på alle de skumle historiene som fiskerne kunne fortelle til hverandre før de dro på sjøen. Faren til forfatteren hadde egen båt, og mannskapet samlet seg ofte i barndomshjemmet deres på denne tiden av døgnet.
Tar leserne med på historiereise i ny bok (Framtid i Nord)
Spøkelseshistoriene er en del av vår kulturarv (Sander Andersen, 09.10.15, NRK Sápmi)
ISBN:9788292742235. Artisk forl., 2015. Heftet. 230.- Kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Mapping Indigenous Presence – North Scandinavian and North American Perspectives

mapping indigenous presenceTil tross for århundrer med kolonisering, har mange urfolk klart å opprettholde sin kultur i sine egne områder, og gjør det fremdeles i dagens globaliserte verden. Dette gjør de også i områder hvor der deres eksistens knapt blir anerkjent.
Denne boka omhandler kampen for politisk anerkjennelse for indianere i Montana og for samene på Nordkalotten, og beskriver kulturelle forhold i fortid og nåtid som skaper utfordringer for disse urfolkene. Utfordringene for urfolkene på de to kontinentene har vært mange og til dels veldig forskjellige, men det er også svært mange likhetstrekk.
Bjørg Evjen og Kathryn W. Shanley er redaktører. Engelsk tekst.
Despite centuries of colonization, many Indigenous peoples’ cultures remain distinct in their ancestral territories, even in today’s globalized world. Yet they exist often within countries that hardly recognize their existence.
Struggles for political recognition and cultural respect have occurred historically and continue to challenge Native American nations in Montana and S mi people of northern Scandinavia in their efforts to remain and thrive as who they are as Indigenous peoples. In some ways the Indigenous struggles on the two continents have been different, but in many other ways, they are similar.
The authors attempt to increase understanding of how these two sets of Indigenous peoples share important ontological roots and postcolonial legacies, and how research may be used for their own self-determination and future directions.
Editores are Kathryn W. Shanely and Bjørg Evjen.
9780816531523. University of Arizona Press, 2015. 320 s. Heftet. 324.- (kan kjøpes gjennom bl.a. adlibris.com og tanum.no)

Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet

utsiBiografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av  frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.

Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.

Boka er også tilgjengelig som lydbok: UTSI – veien ut av det kriminelle livet opplest av Jakob Arvola

Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok.no)