Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør

norut rapport 1 2015Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.

Cecilie Lanes: Jakten på nordlyset

jakten på nordlysetBildebok om Julie og Troll Olav som er  på en vinterreise fra Tromsø til Nordkapp med Hurtigruten. Samegutten Jovnna er veiviser, og ferden går videre med reinsdyrslede inn på vidda i jakten på det forsvunne nordlyset.

Boka er illustrert av Ilse Dambe. Cecilie Lanes er fra Lyngen i Troms og har tidligere gitt ut boka Trolljakten (2010). For barn i alderen 6-9 år.

Boka er gitt ut i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk utgave.

ISBN: 978-82-8263- 156-3. ČálliidLágádus, 2014. 38 s. Innb. 179.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)

Per Selle, Anne Julie Semb, Kristin Strømsnes og Åsta Dyrnes Nordø: Den samiske medborgeren

den samiske medborgerenEtableringen av Sametinget i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer – det samiske og det norske.
Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?
Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.
Tekster av Anne Julie Semb, Åsta Dyrnes Nordrø, Per Selle og Kristin Strømsnes.
ISBN: 978-82-02-41485-6. Cappelen Damm Akademisk. 320 s. 399.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Jens Martin Mienna: Liisá mátki

Liisa matkiEt interaktivt eventyr om den lille jenta Liisa som alene drar inn i skogen hvor ingen andre før har vært. Hun er litt redd for hun vet ikke hva som finnes inne i skogen. Men er der så skummelt som alle tror?
Boka er illustrert av Jens Martin Mienna selv og Jørn Are Keskitalo.
Muitalus lea Liisá birra gii akto vuolgá mátkkkoštit meahccái gos ii oktage ovdal leat leamašan. Liisá lea balus, go son ii dieđe mat meahcis leat. Muhto lea go doppe nu issoras go buohkat jáhkket, vai lea go juoga eará manne ballet?
Govat: Jørn Are Keskitalo ja Jens Martin Mienna.
ISBN: 978-82-999213-2-9. Bárus, 2014. 28 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Finnmark kontorservice i Kautokeino eller Karasjok)

Jens Martin Mienna: In muital (lydbok)

In muital lydLydbokversjon av Jens Martin Miennas roman In muital som handler om mobbing og dens virkninger. Romanen er lest inn av Niko Valkeapää. Nordsamisk.
Hovedpersonen er Niillas som går siste året på barneskolen. Han er som de andre guttene og trives godt på skolen. Alt endrer seg når den nye gutten Mihkkal begynner på skolen og Niillas treffer han med en snøball.
Jietnagirji. In muital lea muitalus givssideame birra, ja makkár váikkuhusat das leat. Niko Valkeapää lea lohkan.
Muitalusa váldoolmmoš lea niillas. Son vázzá mánáidskuvlla lohppaceahkkis. Son lea dego eará bártnážat su skuvllas ja sus lea buorre dilli skuvllas. Niillasa eallin rievdá go ođđa lunta álgá skuvlii. Álggos Mihkkal ii oidno. Okta muohtačahki rievdada Mihkkala, ja dan muohtačagi bálkestii Niillas.
ISBN: 978-82-999213-1-1. Bárus, 2014. 3 CD. 200.- (kan kjøpes gjennom Finnmark kontorservice i Kautokeino eller Karasjok)

Thomas Hilder: Sámi Musical Performance and the Politics of Indigeneity in Northern Europe

sami musical performanceSamene er Europas eneste anerkjente urfolk og har gått gjennom en historie med kristning,  tap av landområder og kulturell assimilering. Siden andre verdenskrig har de jobbet mot politisk selvbestemmelse i de nordiske landene, og vært med på å skape et globalt urfolkssamfunn.
Samtidig med denne prosessen var fremveksten av den samiske musikkscenen, der gjenopplivingen av den distinkte og tidligere undertrykte vokale tradisjonen joik var sentral. Gjennom joik med instrumental akkompagnement, som inkluderer joik inn i forskjellige former for populærmusikk, sceneopptredener og musikkinnspillinger, har samiske musikere spilt en nøkkelrolle i å artikulere en samisk identitet, styrke samisk språk, og gjenopplive en naturbasert kosmologi. Thomas Hilder har skrevet den første lengre studien av denne mangfoldige og dynamiske musikkscenen og dens krysning med urfolkspolitikk.
The Sami are Europe’s only recognized indigenous people living across regions of Norway, Sweden, Finland and the Russian Kola peninsula. The subjects of a history of Christianization, land dispossession, and cultural assimilation, the Sami have through their self-organization since World War II worked towards Sami political self-determination across the Nordic states and helped forge a global indigenous community.
Accompanying this process was the emergence of a Sami music scene, in which the revival of the distinct and formerly suppressed unaccompanied vocal tradition of joik was central. Through joiking with instrumental accompaniment, incorporating joik into forms of popular music, performing on stage and releasing recordings, Sami musicians have played a key role in articulating a Sami identity, strengthening Sami languages, and reviving a nature-based cosmology. Thomas Hilder offers the first book-length study of this diverse and dynamic music scene and its intersection with the politics of indigeneity.
ISBN: 978-0-8108-8895-1. Rowman & Littlefield Education, 2015. 243 s. Innb. 482.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Tim Hopsgood: Jiesstánam! javlaj skunjogasj – girjje bájnoj birra

jiesstanamLulesamisk oversettelse av Tim Hopsgoods billedbok om farger Wow! said the owl eller Oi! sa ugla som den heter på norsk.
Ugler er våkne om natta og sover om dagen. De lever i nattemørket. Men denne lille ugla bestemmer seg for å være våken en hel dag og, til sin store begeistring oppdager noe man aldri får øye på om natten: fargene!
For barn i alderen 0-3 år.Oversatt til lulesamisk av Heidi B. Andersen. Utgitt av Árran lulesamisk senter i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek.
ISBN: 978-82-7943-047-6. Árran julevsáme guovdásj, 2014. 30 s. 100.- (kan bestilles fra Árran)

Tim Hopsgood: Jöödtedh! snjågloe jeehti – akte gærja klaeriej

joodtedhSørsamisk oversettelse av Tim Hopsgoods billedbok om farger Wow! said the owl eller Oi! sa ugla som den heter på norsk.
Ugler er våkne om natta og sover om dagen. De lever i nattemørket. Men denne lille ugla er nysgjerrig og bestemmer seg for å være våken en hel dag og, til sin store begeistring oppdager noe man aldri får øye på om natten: fargene!
For barn i alderen 0-3 år. Oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Johansen. Utgitt av Gïelem nastedh i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek.
ISBN: 978-82-992976-9-1. Gïelem nastedh, 2014. 30 s. 100.- (kan bestilles fra Saemien sijte)

Inghilda Tapio: Tjiegadum tjiegá

Lutjiegadum tjiegalesamisk utgave av Inghilda Tapios eventyr –  Čihkkon čiegát.
Morten og Elle har lenge vært nysgjerrige på en berghule. De har hatt lyst til å undersøke hulen, men har ikke fått lov. En dag kryper de likevel ned i den trange hulen. De må krype fordi hulen er så lav. Det er veldig mørkt i hulen, derfor har de lykter med seg. Det er mange rare og nifse rom i hulen. Overalt faller det stein foran dem. Det er mange stier i hulen. De blir forvirret og redde for å gå seg vill. Til slutt velger de en av stiene. Stien blir smalere og smalere. De blir redde når de hører ekkel og nifs latter i hulen.
Ulrika Tapio Blind har illustrert boka. Anne Silja Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7374-915-4. Davvi girji, 2014. 44 s. 185.- (Kan kjøpes bl.a. haugenbok.no)

Kirste Paltto: Gávdnui guhkkin váris

gavdnuiNy samisk kriminalroman skrevet av den kjente samiske forfatteren Kirste Paltto fra Utsjok i Nord-Finland.
Et lik blir funnet ved en vakker innsjø på vidda. Den avdøde er Áron, en av de rike som er blitt hentet til bygda Silbaoaivi. Dette sjokkerer folk. Hvordan døde han? Ble Áron Ruigi drept eller tok han sitt eget liv?
Den rike Ingela Ruigi og adoptivsønnen hennes, Guivi, flytter til bygda Silbaoaivi etter at kommunen har invitert rike til å flytte dit. Ingela har også sønnen Áron. Unto Ruigi, som hun giftet seg med da Guivi var 5 år, er faren til Áron.
Áron har ikke lyst til å flytte nordover til den lille bygda, men hun klarer til slutt å overtale ham. Áron liker seg i Silbaoaivi og folk i bygda ser opp til ham. Han bygger villaen Devkes Niegadus som et fristed hvor han kan komme av og til.
Nordsamisk tekst.
Silbaoaivvi rikkis, Áron Ruigi, gávdno jápmán duoddaris. Mo jámii son? Lea go Áron Ruigi goddon vai lea go ieš soardán iežas?
Rikkes Ingela Ruigi ja su adoptiivabárdni, Guivi, fárreba Silbaoaivvi gildii, maŋŋil go gielda lea bovden riggáid fárret dohko. Ingelas lea nubbi bárdni, Áron. Unto Ruigi, geainna son náitalii go Guivi lei 5 – jahkásaš, lea Árona áhčči. Áron liikui orrut Silbaoaivvis go báikki olbmot hervvošedje su. Son huksehii stuorra gárdima, Devkes Niegadusa, seaivvastansadjin alccesis.
ISBN: 978-82-7374-952-9. Davvi girji, 2015. 252 s. 280.- (kan blant annet kjøpes gjennom haugenbok.no)