Æsopa fábela

æsopaEt utvalg av Æsops fabler er gjendiktet til lulesamisk. Boken inneholder 32 fabler, blant annet Kråka og reven, Gåsa som la gullegg, Samhold gjør sterk. Boken passer både for barn, ungdom og voksne.
ISBN: 978-82-7601-219-4. Iđut, 2014. 48 s. Innb. 249.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Sydsamer – landskap och historia : ett dokumentationsprojekt på sydsamisk område åren 2012 – 2014

Foto: Slutpublikationen  från projektet har kommit i tryck. Intresserade kan höra av sig till Stiftelsen Saemien Sijte eller Gaaltije:-)Boken är ett resultat av projekt «Sydsamer – landskap och historia» och innehåller elva separata artiklar från både Sverige och Norge. Projektets syfte har varit att synliggöra sydsamers historia.
Projektet har haft stor betydelse för dent sydsamiska samhället och många samebyar, sameföreningar och enskilds samer har varit engagerade i dokumentationsarbetet.
Vi som har arbetat i projektet hoppas att ni finner boken intressant.
ISBN: 978-91-891159-0-1, (2014) 183 s.
Boken är gett ut av Gaaltije i i serien: Skrifter utgivna av Gaaltije 16

Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys

historien och harjedalsdomenArkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom  Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort –  Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser,  Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002),  slo fast at samene  i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004  vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
 

Inga Ravna Eira: Jidnes skálkošeapmi

JidnesJidnes skálkošeapmi (høylydt ironisering) er en diktbok på nordsamisk for ungdom. Dikt for de som liker gjentakelser og lek med bøyninger av ord. Disse diktene gir leseren skikkelig tungetrim. Boka inneholder dikt, andre iakttakelser og en novelle.En lydbok (CD) er festet til bokas bakperm.
Inga Ravna Eira ironiserer kvinner, saggebuksebrukeren, en vi har kjær, en som liker å skrive, nerden, telefonbrukeren, samisk dronning og karasjokværingen.
Jidnes skálkošeapmi lea diktagirji nuoraid várás, ja erenoamážit sidjiide geat liikojit sániid dajahaddat, geardduhaddat ja sojahaddat. Divttaid logadettiin gal beassá lohkki nannosit njuokčama lášmmohaddat. Dán diktagirjjis leat divttat, eará smiehttamušat ja okta novealla. Jietnagirji CD-hámis lea giddejuvvon girjji maŋŋeperbmii.
Čálli skálkoša nissonolbmuiguin, sággárbuvssat gánddain, ráhkislaččain, čállálasain, jietnadallamiiguin, nerddain, telefuvdancivkimiin, sámi dronnegiin ja kárášjohkalaččaiguin. Dáid divttaid logadettiin stoahká čálli máŋggalágan jietnadagaiguin, sániiguin ja ritmmaiguin.
ISBN: 978-82-7374-912-3. Davvi girji, 2014. 36 s.

Aino Hivand: Atrata

atrataDen samiske billedkunstneren Aino Hivand fra Bugøyfjord i Varanger har nå gitt ut ny bok for barn illustrert henne selv. Første bok  Čoarvevieksá lieđđeriemut (Bienes blomsterfest) kom ut i 2004.

Atrata er et eventyr om en annerledes snegleetende åtselbille. Han er liten av vekst, halter og har underbitt. De andre åtselbillene pleier å mobbe Atrata. En kveld skal det være kostyme-ball. Der skal den billen med den fineste kostymen kåres til sommerprins eller sommer-prinsesse. Hvordan vil det gå med Atrata?

Boka har nordsamisk og norsk tekst. Marit Kirsten Guttorm har oversatt boka til nordsamisk. Den finnes også på lulesamisk/ norsk og sørsamisk/norsk versjon.

Girji lea Atrata birra, mii lea earálágan go eará riipoboran rábbegoppát. Dat lea unni šaddui, skierpmas ja das lea vealse-skuibenjálbmi. Muhtun rábbegoppát lávejit hárdit Atrata. Muhtun eahkeda galget leat girjjogárjjohallan-riemut. Doppe galgá dat goppá, mas ledje eahkeda čábbaseamos váhtut, válljejuvvot dán geasi prinsan dahje prinseassan.

Aino Hivand lea ieš ráhkadan govaid girjái.Marit Kirsten Guttorm lea jorgalan girjji davvisámegillii. Girji lea davvisámegillii/dárogillii. Dat gávdno maiddái julevsámegillii/dárogillii ja máttasámegillii/dárogillii.

ISBN:978-82-7374-906-2. Davvi girji, 2014. 56 s. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Marry A. Somby: Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot

reinkalven lille BiziOversettelse til norsk av Marry A. Sombys barnebok Čerbmen Bizi – girdipilohtta (2013).

Ettårskalven Bizi, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever mye rart i møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjernereinen,og turistreinen og gullsimla. Etter å ha møtt turistreinen, Silgon, ønsker Bizi  seg tilbake til mora. Gullsimla utstyrer han med vinger og hjelper han tilbake.

Oversatt til norsk av forfatteren selv. Berit Marit Hætta har illustrert boka. Aldersgruppe: 6-9 år.

Boka er nominert til Nordisk råds  barne- og ungdomslitteraturpris i 2016 fra det samiske språkområdet.

ISBN: 978-82-7374-960-4. Davvi girji, 2014. 40 s. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndalen Olmmáivággi – elveforebyggingsaken 1933

elveforebyggingsakenBørskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med  tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen  i Nord-Troms. De har tidligere gitt ut Manndalen Olmáivággi : regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål 1945-1950 (2010), og Manndalen Olmáivaggi : Manndalsaffæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene (2014)
Eget forl., 2014. 77 s. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Syv sorterDoktorstipendiat ved UiT,  Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms. Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 290.- (kan kjøpes gjennom syvsorter@gmail.com eller savedesign.no)

Jovnna-Ánde Vest: Goldnan golleguolbanat

goldnanDen samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vest fra Utsjok i Finland er klar med ny roman.  Han har gitt ut en rekke romaner etter debuten i 1988 med Čáhcegáddái nohká boazobálggis eller Reintråkket ender ved bredden som den heter på norsk. For hans siste bok til nå – Árbbolaččat 3 (Arvingarna 3) – ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2006.
Goldnan golleguolbanat (bleknede gullsletter) handler om den gamle og glemske Ánná som ikke fikk oppfylt drømmene sine da hun var ung. Hun ønsket å utdanne seg til sykepleier, men fikk ikke lov av sin far. Ánná måtte overta familiens butikk og etter farens ønske giftet hun seg nabogutten, Biehtár. Hun bor nå alene og har nesten aldri besøk. En smertelig og gripende fortelling om demensrammede Anna. Nordsamisk tekst.
Romána lea Ánná birra gii ii beassan nieguidis čađahit nuorran. Sus lei miella vázzit buohccedivššárskuvlla, muhto su áhčči, giehmánni, ii hálidan dan. Ánná šattai váldit badjelasas gávppi. Son náitalii ránnjá bártniin, Biehtáriin. Dása liikui su áhčči. Dál lea Ánná boarásmuvvan ja muittohuvvan. Son lea báhcán okto, eai ge olbmot šat gallet su. Ánná áhkku earáhuvvá olmmožin. Dat lea bávččagahtti lohkat Ánná birra ja dat čuohcá lohkkái.
Jovnna-Ánde vest almmustahttá čihččet romána (Yle Sápmi 12.11.14)
978-82-7374-896-6: Davvi girji, 2014. 224 s. 340.-