Ellen Alm: Trondheims siste heksebrenning – trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten

trondheims siste heksebrenningHistoriker og førstebibliotekar Ellen Alm  ved NTNU har skrevet bok om samiske Kirsten Iversdatter, den siste som ble brent på bål som heks i Trondhjems amt. Det skjedde i 1674 etter en av de verste og mest omfattende trolldomsprosessene i amtets historie. Boka beskriver hekseprosessen mot Finn-Kirsten basert på de originale saksdokumentene.
Kisten var en fattig omstreifer som en tid hadde gått rundt i bygdene i Gauldal og tigget til seg mat og truet bøndene med ulykke. Da den rettslige granskningen mot henne fant sted i Støren i 1673, ble hun dømt fra livet for unnlatelse av kirkegang samt hor. Etter en tid i fangenskap og tortur tilstår Kirsten å «ha gitt seg til djevelen og øvet trolldoms kunst». Mot slike ugudelige trolldomssynder foreskrev loven bålstraff. Før hun ble henrettet, anga hun over tretti personer fra Gauldalen, Stjørdalen og Trondheim by, både fattige og rike samt fremtredende bønder. Saken fikk forgreininger til Flesnes i Troms og Rødøy i Nordland.
Rød tråd fra heksebål til radikal islamisme (Universitetsavisa, 20.10.14)
Den siste heksa – 12. oktober det det 340 år siden Trondheims siste heksebrenning (Ellen Alm, kronikk i Adresseavisa, 11.10.14)
ISBN 9788283050103. Museumsforl., 2014. 184 s. Heftet. 290.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Roald Larsen: Glødende mørketidsland – levende sagntradisjon fra Nord-Norge

glødende mørketidslandGlødende mørketidsland er bok nummer 5 i serien «Levende sagntradisjon fra Nord-Norge». Boka er delt opp geografisk, etter  innsamlede sagn fra Finnmark, Troms og Nordland.
I forordet skriver Larsen: «Sagn fengsler oss fordi det beretter om tro, funderinger og forestillinger hos mennesker i fortid og nåtid. Når vi leser sagn blir vi fylt med uro, det skjulte og det fremmedartede. Sagn beretter om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. Sagnenes virkelighetsforbindelse befestes ved at hendelsene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På det viset underbygges fortellingens troverdighet. Likevel finner vi ofte samme sagn knyttet til mange forskjellige plasser.»
Tidligere bøker i serien er: Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002), Det uforklarlige Nord-Norge (2010), Det usynlige nord (2012) og Det skjulte Nord-Norge (2013).
Kvænangsforfatter ute med ny bok – for femte gang gir Roald Larsen ut bok om nordnorsk sagntradisjon (Framtid i Nord, 18.11.2014)
ISBN: 978-82-92742-21-1. Arktisk forl., 2014. 160 s. Heftet. 230 s. (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Inger Haldis Ápmir: Čáppa dego easkka láddan luomi (lydbok CD)

cappa-cd-jietnagirjiLydbokversjon av Inger Haldis Ápmirs diktsamling til konfirmanter Čáppa – dego easkka láddan luomi (vakker – som en nylig modnet multe) fra 2013.
Diktene handler om utfordringer til ungdom som vil prøve et selvstendig liv og ikke ønsker at foreldrene skal vite alt. Gudstro, tvil og kjærlighet til naturen er også temaer. Aldersgruppe: 12-16 år. Nordsamisk.
Divttat- nuorraolbmo jahkeáigodagas. Jietnagirji (CD)
ISBN: 978-82-8263-159-4. ČálliidLágádus, 2014. 100.-

Sámi logut muitalit 7: čielggaduvvon sámi statistihkka 2014/Samiske tall forteller 7 : kommentert samisk statistikk 2014

samiske tall forteller 7Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir årlig ut en  rapport  med kommentert samisk statistikk om ulike emner. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 er viet samisk næringsliv.
Sigrid Skålnes gir en oversikt over endringer i næringsstruktur innenfor Sametingets geografiske tilskuddsområde for næringsstøtte (STN-området) i tiden etter 2000, og Gunnar Claus kommenterer nyere sysselsetningsstatistikk innenfor dette området.
Jan Åge Riseth gir et bredt kvantitativt historisk oversyn over utviklingen for reindriften i hele landet  fram til i dag. Else Grete Broderstad og Einar Eythórsson ser på utviklingen i fiskeriene i de sjøsamiske områdene i Troms og Finnmark fra rundt 1980 til nå.
Paul Inge Severeide presenterer årlige statistikker for flere viktige samfunnsområder. På den måten vil det være mulig for den interesserte leseren å studere endringer på samfunnsområder som ikke har egne artikler i boka.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av: Jon Todal (leder), Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen og Paul Inge Severeide.
Elektronisk versjon : Sámi logut muitalit 7/Samiske tall forteller 7 (PDF)
 
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-037-3. Sámi allaskuvla, 2014. 134 + 141 s. 100.- (kan bestilles fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole)

Elin Margrethe Wersland: Skuvlla-Biehtára Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš/Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker

Skuvlla Biehta AnneSkole-Petter Anna er et annerledes, fantasifullt og moderne samisk eventyr fortalt med humor og snert.
Vi følger Skole-Petter Anna, papegøyen señorita Rosalita og deres merkverdige venner i kampen mot kjedsomheten i Karasjok. Løsningen blir etableringen av et senter for halsbrekkende samiske leker. Da de finner den sjeldne krystallen Muditto Premium kan de begynne byggingen av dette fantastiske lekesenteret over elva i Karasjok. Blant aktivitetene som barna kan holde på med her er rytmisk sportsgymnastikk i grenen synkron lassokasting og vektløs scooter-cross.
Wersland ønsker med boka å hylle det samiske folket og vise fram Sápmis humor, visdom og rike kultur.
Forfatteren har selv laget illustrasjonene til boka. Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk. Målgruppe er barn i alle aldersgrupper.
Elin M. Wersland har i mange år arbeidet som journalist for den samiske avisa Ságat og har tidligere gitt ut boka Joik i den gamle samiske religionen (2006) basert på hennes hovedoppgave i religionshistorie. Hun har sin samiske bakgrunn fra Manndalen i Nord-Troms. Anna Anita Guttorm er redaktør og oversetter av boka. Hun er fra Karasjok har tidligere arbeidet som journalist og redaktør i NRK Sápmi.
Omtale skrevet av kunstviter Trude Krane:
«En utrolig velskrevet og morsom bok, på norsk og samisk. Skole-Petter Anna er omsorgsfull, eventyrlysten og full av kreativ skapertrang. Dette gjør at hun finner en skjult skatt og redder bygdas barn og ungdom fra kjedsomheten. Fortellingen er et spark i siden til dagens prestasjonsjag, kommersialisering og krav om at alle bør være like. Her er det bruk for alle, og figurenes forskjeller beriker fellesskapet. På det nybygde lekesenteret samles gamle og unge, både dyr og mennesker. Friluftskatten Lille Makrell lærer barna fiskeferdigheter i dammen sin, mens den supersofte hunden Silkeprinsen gir trøst og omsorg til alle som er triste og lei seg. Den samiske bestemoren er senterets hjerte, alle samles rundt henne for å høre gode historier som videreformidler kultur og tradisjon.»
Varmt møte med Sameland (Charlotte Nagell, 23.12.14, Porsgunns dagblad)
Skole-Petter Annas facebookside: https://www.facebook.com/pages/Skuvlla-Bieht%C3%A1ra-%C3%81nneSkole-Petter-Anna/684632738316146
Om Skole-Petter Anna i Árdna 19.11.14: http://radio.nrk.no/serie/ardna-samisk-kulturmagasin-paa-samisk/SAPR02004714/19-11-2014
ISBN: 978-82-999778-0-7. e.m. wersland forl., 2014. 113 s. 300.- (boka kan bestilles gjennom skolepetteranna.no)
 

Maren Uthaug: Sånn ble det

sånn ble detDen samiske forfatteren Maren Uthaug, med røtter fra Tana, debuterte som romanforfatter med  «Og sådan blev det» høsten 2013. Den fikk svært god mottagelse og kritikk i Danmark. Romanen er nå oversatt til norsk. Hun har tidligere gjort seg bemerket med sine tegninger og satirebøker.
«Sånn ble det» er en fortelling om familiehemmeligheter, identitet og overlevelse.

I 1974 forlater norske Knut sin samiske kone Rihtta og tar deres 7-årige datter Risten med seg til Danmark. De flytter inn hos sosialarbeideren Grethe i Sønderjylland, som har innledet et forhold til i forkant. Grethe har  innlosjert fem vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren og Risten knytter et bånd til en av dem, gutten som har fått navnet Niels. Et uløselig bånd som oppstår fra deres felles ensomhet. Først som voksen oppsøker Risten sin mor igjen – et møte som på ingen måte blir slik som hun hadde forventet.

Maren Uthaug i Bokprogrammet (NRK, 25.03.14)

Anmeldelser:
Maren Uthaug: Sånn ble det (Solgunn, 08.01.15)
Gale samer, kåte voksne, rotløse barn – i Maren Uthaugs debutroman (Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 20.12.14)
Bokanmeldelse: Maren Uthaug: Sånn ble det (Gabriel Michael Vossgraft Moro, VG, 27.10.14)
Maren Uthaug: og sådan blev det (Klaus Rothstein, Weekendavisen 01.09.123)
Og sådan blev det (Lars Ole Bonde, 24.09.14, Kulturkapellet)
Revet op med roden – Maren Uthaug og Sådan blev det (Maie Hauge Lykkegaard, 05.11.13, LitteraurNu)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/sann-ble-det_maren-uthaug/

ISBN: 9788283130164. Bastion forl., 2014. 299.- (kan bl.a. gjennom  Biblioteksentralen og haugenbok.no)

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2014/Sámi Statistihkka 2014

Samisk statistikk 2014Samisk statistikk 2014 presenterer statistikk  fra de samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området. Rapporten inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk samt fiske og fangst.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Tekst på norsk og nordsamisk.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014 (PDF)
Rapporten er finansiert av Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-8843-2(trykt versjon)/978-82-537-8844-9 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2014. 151 s. 260.-

Else Marie Isaksen: Kunsten på Sametinget

sametinget og kunstenI anledning Sametingets 25-årsjubileum har de gitt ut denne boka om kunsten som finnes i Sametingsbygningen i Karasjok. Helt siden innflytningen i 1989 er kunst, fotografier og gjenstander registrert. Sametingets inneholder kunstverk fra opprettelsen i 1989, innkjøpte kunstverk i ettertid og gaver gitt til Sametinget fra besøkende og ved spesielle anledninger. Samlingen inneholder også gaver gitt fra privatpersoner.
Boka inneholder en kort historikk om Sametingets opprettelse og om sametingsbygningen. Boka viser et utvalg av kunstsamlingen inndelt etter temaer. Samisk kunst fra Finland, Russland, Sverige og Norge er representert, i tillegg til verker av norske kunstnere. Sametinget har også en liten samling kunst og kunstgjenstander fra urfolk i Australia, Grønland, Mongolia og New Zealand.
ISBN: 978-82-91200-20-0. Samediggi, 2014. 99 s. Innb. 250.-
 

Sámediggi 25 jagi/Sametinget 25 år : 1989-2014

Sametinget 25 årJubileumsbok gitt ut i anledning Sametingets 25-årsfeiring 9. oktober 2014. Marit Myrvoll har skrevet om Sametingets åpning i 1989. Deretter følger artikler skrevet av sametingspresidentene Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Aili Keskitalo.
Boka har også fagartikler om ulike temaer skrevet av blant andre Bård A. Berg (Sametinget og reindriften), Ann Ragnhild Broderstad og Else Grethe Broderstad (Flytting og urbanisering: Sápmi i forandring), Eva Josefsen (Likestilling på Sametinget gjennom 25 år), Gunvor Guttorm (Duodji – kultur- og identitetsbærer og næring), Steinar Pedersen (Sametinget og fiskeriene 1989-2013), Jon Todal (Samisk språkpolitikk – nyttar det?) og Ragnhild Nystad (Likestilling i samisk ånd).
Vedlagt en oversikt med bilder og navn på medlemmene av de syv forskjellige sametingene i perioden 1989-2017 og Carten Smiths 13 teser lagt fram ved Sametingets samling 27. februar 1996.
Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-91200-19-4. Sámediggi, 2014. 307 s. Innb. 300.-

Varangereventyr : samiske fortellinger og sagn fra Nesseby og Tana/Várjjatmáidnasat : sámi muitalusat ja máidnasat Unjárggas ja Deanus

varangereventyrVárjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum har gitt ut denne samlingen med eventyr og fortellinger i forbindelse med sitt 30-årsjubileum i 2013. Eventyrene som er med i boka er fra Varangerområdet, de fleste fra Nesseby. Noen få er også fra nabokommunen Tana. De er samlet inn og skrevet ned mellom 1867 og 1920-årene av professorene Friis, Qvigstad og Lagercrantz.
Eventyrene er inndelt etter temaer som eventyr, dyrefortelllinger, govetter, havfolk, småfolk, stallo, tsjudefortellinger, noaidefortellinger og spøkelser, død og andre skumle ting. Boka har parallelltekst på norsk og nordsamisk.
Museet ble opprettet i 1983 og arbeider med dokumentasjon og formidling av sjøsamisk kulturhistorie med hovedfokus på Varangerområdet.
ISBN: 978-82-7746-012-3. Váqrjjat Sámi Musea, 2013. 147 s. 300.-