Š ['æ∫] – 74/2014 (ungdomsmagasin)

s asÅrets første utgave av det samiske ungdomsmagasinet Š [‘æ∫] er nå gitt ut. Magasinet inneholder blant annet et portrett av den unge politikeren Susanne Vars Buljo som var med på å hindre gruvedrift i sin egen hjemkommune Kautokeino. Her er også artikler om nye nikotinvaner blant ungdom, hvor trenden er at røyking er ute og snusing er inne og  om TV-suksessen Sápmi Sessions.
Š er et ungdomsmagasin som sendes gratis til alle skoleelever fra 8. klasse og oppover med samisk som fag. Bladet er også til vanlig salg i utvalgte butikker, og utgis 5 ganger i året. Niels Ovllá Oskal Dunfjell er redaktør. Tekst på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
For mer informasjon se magasinets facebookside: https://www.facebook.com/#!/samiskungdomsmagasin
ISSN: 0804- 5143. Iđut, 2014. 36 s. 40.-

Åarjel-saemieh – Samer i sør: årbok nr. 11

åarjel-saemieh arbok 11Rettigheter er et gjennomgående tema for denne utgaven av årboka. Artiklene  belyser temaet gjennom det arbeid som i dag pågår for å dokumentere, bevare og formidle kunnskap om sørsamisk kultur. Temaet belyses også fra et historisk perspektiv og fra et internasjonalt urfolksperspektiv. Museumsdirektør Birgitta Fossum er redaktør.
ISBN: 978-82-93120-04-9. Saemien Sijte, 2013. 159 s. Innb. 345.-

Anders Løøv, Margrethe Løøv, Åke Jünge: Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708)

Dovletje-VIDovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie er en skriftserie som Anders Løøv og Saemien Sijte første gang ga ut i 1991. I dette sjette bindet publiseres de eldste dokumentene til nå i denne skriftserien.
Anders Løøv har transkribert Povel Resens reisejournal og to “relasjoner” som utgjør hovedparten av dette kildeskriftet. Resens skrifter stammer fra første tiår på 1700-tallet. Dokumentene inneholder den eldste kjente sammenhengende skildring av sørsamiske forhold og byr på mange opplysninger.
Anders Løøv rakk desverre aldri å fullføre arbeidet med materialet før han døde i 2006. Åke Jünge og Margrethe Løøv har tatt opp prosjektet og har nå fullført Løøvs arbeid med å gi ut kildeskriftene i bokform. De har greid å rekonstruere Løøvs dokumenter, i tillegg til at nye dokmuneter har blitt oppdaget og transkribert. De håper med utgivelsen at dokumentene i sin helhet kan komme flere forskere til gode, slik at de nå får mulighet til å se dokumentene i sammenheng. Med boken følger også et gammelt kart over Saepmie.
ISBN: 978-82-93120-03-2. Saemien sijte, 2014. 250.-

Sámi Reindeer Herders in Alaska: Letters from America 1901-1937

Layout 1
Samene som reiste til Alaska i 1894 og 1898 for å tjenestegjøre for den amerikanske regjeringen var flittige brevskrivere. Brevene hjem sendte de til den da nystartete samiske avisa Nuorttanaste. Slik har vi i dag en unik historisk kilde med førstehånds informasjon om deres liv i nye og krevende omgivelser. Boken inneholder informasjon om tjenesten, og om mange av brevskriverne. Boka er rikt illustrert med fotografier fra Alaska. Boka er en oversettelse til engelsk av Sámit bálvalusas Alaskas: Amerihká breavat Nuorttanasttes 1901-1937 (2009). Age Solbakk og John Trygve Solbakk er redaktører.
During the period 1894-1898 the U.S. government commissioned Sami to travel and live in Alaska. During this time the Sami sent letters home to the newspaper «Nuorttanaste”. The book is based on these letters which account how they lived in this harsh new environment. Edited by Aage Solbakk and John Trygve Solbakk.
ISBN: 978- 82-8263-144-0. CálliidLágádus, 2014. 156 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis

samene og noaidekunstenNyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.noadlibris.com og bokkilden.no)

Sosialfaglige utfordringer på nye arenaer – stemmer fra nord

Sosialfaglige utfordringer på nye arenaerForfatterne har i denne boken ønsket å gi en stemme til grupper som ikke tidligere her kommer til orde. Her møter vi jenter med voldserfaring, reindriftsutøvere i møte med Nav-systemet, samiske kvinners fødselserfaringer og rusbrukeres egne diskusjoner om rusbruk.
De har videre ønsket å vise hvilke nye metodiske utfordringer sosialarbeidere møter når yrkesutøvelsen skjer på nye arenaer: når barnevernspedagoger ansettes i grunnskolen, når lokalsamfunnet må forholde seg til overgrepssaker, når barnevernarbeidet overfor samiske barn skal kvalitetssikres, og når saksbehandlere i Nav skal forvalte rettsregler med stor skjønnsmargin. I boken presenteres også en ny metode i barnevernet som gir ungdom større innflytelse i egen sak samt at det settes søkelys på samarbeidet mellom PP-tjenesten og skolen.
Redaktører er Bente Puntervold Bø, Nina Hermansen og Oddbjørn Stenberg.
ISBN 9788281042353. Orkana akademisk, 2013. Innb. 286.-

Vigdis Ellingsen: Sïlpeprovrese – Sølvbrura – Silverbruden

SølvbruraEn rikt illustrert bok med sagn fra sørsamiske, svenske og norske kulturer langs Sagavegen som går fra Helgelandskysten til Bottenhavet ved Örnsköldsvik.
Forfatteren tar oss med inn i verden av mystikk, hvor skikkelser som huldra, vittra, saajvh, nøkk, havtroll og fjelltroll spiller hovedrollene. Her får vi høre om da fjellene var levende og kunne bli forelsket. Boka er illustrert av Øystein Viem fra Snåsa og Eva Delving Wiklund fra Härnösand i Sverige.
Fortellingene gjengis i sørsamisk, svensk og norsk versjon.
ISBN: 978-82-93120-02-5. Saemien Sijte, 2013. 197 s. 395.-

Thorvald H. Barbo: En systemisk tilnærming til mobbing

en systematisk tilnærmingTemahefte om mobbing som kollektiv handling. Forfatter har som mål å nå ut så bredt som mulig og til så mange som mulig slik at det kan bli et reelt supplerende verktøy til å forebygge og bekjempe mobbing som psykososialt samfunnsproblem.
Når mobbing finner sted innenfor skole- og utdanningssystemet, er det en spesiell grunn til å stanse opp å tenke over hvilke konsekvenser dette kan få. Dersom en lærer eller en annen ansatt blir utsatt for mobbing ved en av våre skoler- og utdanningsinstitusjoner, kan det som er et helsetruende miljø for lærere og andre ansatte også skape utrygghet for elever og studenter gjennom skjult medlæring. Konsekvensene stanser aldri ved det som skjer på arbeidsplassen, men følger med den utsatte. Først til hjemmene, enten det er en voksen, mor eller far som blir mobbet på sin arbeidsplass, eller det er en elev eller student som blir utsatt. Senere er det naturlig at vi finner igjen spor av konsekvensene etter langvarig mobbing som uspesifiserte symptomer innenfor ulike statistikker over psykososiale problemer som tynger enkeltmennesker, familier og samfunnet som helhet både rent menneskelig og økonomisk, direkte eller indirekte.
Norsk og nordsamisk tekst.
Go skuvla- ja oahppovuogádagas givssiduvvo, de lea sierra ágga bisánastit ja smiehtastit mo dát sáhttá váikkuhit. Jus oktage oahpaheaddji dahje eará bargi givssiduvvo muhtin min skuvla- ja oahppoásahusain, de sáhttá dakkár biras mii bilida dearvvasvuođa oahpaheaddjiid ja eará bargiid gaskkas, maiddái dagahit eahpedorvvu oahppiide ja studeanttaide čiegus mieloahppama bokte. Váikkuhusat eai bisán goassige daguin mat leat bargosajis, muhto čuvvot gillájeaddji. Vuos ruovttuide, leš dal rávisolmmoš, eadni dahje áhčči guhte givssiduvvo bargosajistis, dahje oahppi dahje studeanta guhte dan vásiha. Lea dábálaš ahte guhkes givssideami váikkuhusaid maŋis báhcet eahpečielga dovdomearkkat máŋggalágan statistihkain psykososiála váttuid hárrái, mat leat lossadat ovttaskas olbmuide, bearrašiidda ja servodahkii oppalaččat, sihke olmmošlaččat ja ekonomalaččat, njuolga dahje eahpenjuolga.
ISBN: 978-82-7374-949-9. Davvi girji, 2014. 50 s. 95.- (kan også bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter

Mearrasamiid birraNyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1.  ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)