George Johansson och Jens Ahlbom: Mulle Mek ráhkada voujána

Mulle Mek ráhkada vuojána (inbunden)

Mulle Mek ĉoaggá áppárahtaid, diŋggaid, áđaid, biergasiid. De son merrida ráhkadit alcces biilla boares šlámbariin. Lea go sus visot maid dasa dárbbaša? Ja movt dan ráhkadit?
Mulle Meck samlar apparater, manicker, mojänger och molijoxer. En dag bestämmer han sig för att bygga en bil av alla gamla grejor. Har han allt som behövs? Och hur gör han?

Mulle Meck är en av Sveriges mest populära barnbokskaraktärer. Det finns många böcker i serien om Mulle Meck som är skriven av George Johansson och illustrerad av Jens Ahlbom. Originalutgåvan av «Mulle Meck bygger en bil» kom ut 1993 på Berghs förlag. Boken är översatt till nordsamiska av John Erling Utsi. 

ISBN  978-91-89196-54-4. Podium, 2012. 40 s. SEK 90:-. Kan köpas från Bokus.com eller cdon.no (79.- NOK).

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.

Maria Kantuta Borda: Tett inntil/Lahkalaga

Katalog til vandreutstillingen Tett inntil – bæring av barn i ulike kulturer laget av Samtidsmuseet for nordlige folk i Manndalen. Maria Kantuta Borda har hatt ideen til og skrevet tekstene til katalogen og utstillingen. Kurator Irina Haugane er redaktør. Katalogen har norsk og nordsamisk tekst.

Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres av kvinner i mange kulturer og spesielt blant urfolk. Utstillingen setter fokus på disse urgamle kunnskapene som fortsatt prakiseres i dag. Tett inntil dokumenterer og viser syv tradisjonelle bæremetoder og en nyere vestlig tilnærming som er inspirert av de tradisjonelle. Selve bæreteknikken, dens egenart og hvorfor den benyttes formidles i bilder og tekst.

Blant disse bæremetodene er samenes gietkka. Andre bæremetoder som vises er inuittenes amauti, kayaposfolkets ayi, papuanernes bilum, quechuas llijllah, h’mongfolkets nyias og masaienes shuka.

Samtidsmuseet for nordlige folk, 2012. 24 s. Innb. 130.- (kan kjøpes gjennom Save design)

Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre

Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.

Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)