Muitalusat meannude

Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen,  skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.

Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan  juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.

ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)

Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn

Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er  resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk.  Fuglene er illustrert  av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.

Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl:  overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.

Elektronisk tilgang: Matauk og gortto

ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.-  (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)

Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries

Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.

Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.

ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)

Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii

Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200.  I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.

Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku  1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.

ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)

Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

Rolffa: Dálveijat (CD)

Dálveijat er Rolffas andre studioalbum og inneholder 12 poplåter. Flere er godt kjente allerede. På  Dálveijat finner vi vinnerlåten fra Samisk Melodi Grand Prix 2011 Gulatgo Mu?, den humørfylte Ealgabivdu og Rolffas nydelige og svært populære versjon av Kaizers Orchestras Hjerteknuser. Den nye singelen  fra albumet heter Bli med oss. Den ble skrevet i sommer og er dedikert ofrene etter 22. juli.

Rolffa er fra Karasjok og ble grunnlagt av deres frontsmann Rolf Morten Anti Amundsen i 2006. Deres debutalbum Partyjoik ble gitt ut i 2008.

Omtale i Radio Ludo 08.02.2012: Rolffa: Dálveidjat

DACD600: daWorks, 2012. 1 CD. 169.- (bl.a fra cdon.no og og platekompaniet.no)

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Brita Mangi: Hem

Hem

Detta är Brita Mangis andra bok. Den första boken «Skogsbarns längtan» kom ut år 2000. Boken «Hem» handlar om hur Brita äntligen kommer hem till samebyn Tuolpukka och hur hon där får vara med om skogsrenskötseln från tiden 1944 och fram till slutet av 70-talet när denna skogssamekultur dog ut. Berättelserna är varvade med dikter skrivna från 60-talet fram till nutid.

ISBN 978-91-85889-40-2. Lumio förlag, 2011. 166 s. Ca  SEK 200:-. (kan också köpas från AdLibris eller cdon.no (199 NOK)

Lars J. Walkeapää: Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge – om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet

Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge: om sommarbosättningar (inbunden)

Lars J. Walkeapää började vid mitten av 1960-talet att dokumentera de nordligaste svenska samebyarnas renflyttningsleder mellan vinterbetesområdena i Sverige och sommarbeteslandet längs norska kusten. Fram till 1939 tillhörde han Könkämävuoma sameby och flyttade sommartid till Andersdalen på Tromshalvøya. Han har i en tidigare bok beskrivit denna samebys flyttleder till sommarlandet. Nu skildrar han de trettio mil långa flyttlederna för Lainiovuoma-samernas renskötsel för sex olika renbetesdistrikt från inre Norrbotten till sommarbetet på den norska ön Senja. Boken skildrar främst perioden från 1880 fram till tiden för andra världskriget, då gränsen stängdes och radikalt förändrade villkoren för nomadiserande samer.

ISBN: 978-91-89232-64-8. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 200 s. (CBM:s skriftserie 52). Ca SEK 200:- (kan köpas från Bokus eller cdon.no (149 NOK))