Hvor går Nord-Norge? – tidsbilder fra en landsdel i forandring

Forlagets omtale: Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel med rik tilgang på naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og områder for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, ikke bare for landsdelen, men også for nasjonen. Men de tradisjonelle næringene er i ferd med å miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige. Denne boken tar pulsen på Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor bl.a. næringsliv, politikk, økonomi, utdanning, forvaltning og kultur.

Boka er laget i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Studiesenteret Finnsnes og Lenvik kommune. Professorene Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Rørvik er redaktører.  Boka inneholder artikler som tar pulsen på Nord-Norge og flere av dem tar opp forhold relatert til samisk spørsmål.

Blant bidragene er:

Sjøsamisk fornorskning og revitalisering av Asle Høgmo
Snøhvit – eventyr i sameland? av Therese Henriksen og Hans-Kristian Hernes
Marin ressursforvaltning, lokal kunnskap og bærekraftige samfunn i nord av Svanhild Andersen
Nord-norske og samiske interesser: rettsliggjøring av folkestyre av Else Grethe Broderstad, Nils Oskal og Jarle Weigård
Mot en samisk fiskeriforvaltning? av Svein Jentoft og Camilla Brattland
 

ISBN: 978-82-8104-156-1. Orkana akademisk, 2011. 344 s.  339.- (kan kjøpes fra blant annet haugenbok.no)

Klaus P. Nickel, Pekka Sammallahti: Nordsamisk grammatikk

Nordsamisk grammatikk med forklaringer på norsk  som beskriver grunnstrukturene i nordsamisk. Boka er en revidert utgave av Samisk grammatikk fra 1990 og 1994. Boka har fire deler og tar for seg bokstaver og ord, formlære og ubøyelige ord, setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt orddannelse. Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte. Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.

Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Rievdaduvvon ja ođđasit deaddiluvvon. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi. Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit

 ISBN: 978-82-7374-201-8 . Davvi girji, 2011. 703 s. 495.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Sámi skuvlahistorja 5/Samisk skolehistorie 5

Dette er femte bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Videre presenterer de ulike bindene dokumenter og artikler både om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur.

Det femte bindet i bokverket Samisk skolehistorie har som temaer læreplanene som har ligget til grunn for opplæringa for samiske elever, skolen under krigen og gjenreisinga, og deretter fortellinger og minner fra videregående skole og grunnskole. Boka har tekst på norsk og nordsamisk. Svein Lund, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine er redaktører.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu viđat girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjji álgooasi fáddán leat oahppoplánat mat leamaš vuođđun sámi ohppiid oahpahussii. Dasto joatká skuvllain soađiáigge ja ođđasithuksemis. Dan maŋŋá leat muitalusat ja muittut joatkkaskuvllas ja vuođđoskuvllas.

ISBN: 9788273748027 . Davvi girji, 2011. 462 s. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Johan Mahtis K. Hætta: Dálon – Livet for en småbruker i Kautokeino i mellomkrigsårene/Dálona eallin Guovdageainnus 1920-40 loguin

Lokalhistorie fra  Kautokeino om den bofaste småbrukerens liv i perioden 1920–1940. Boka gir innsikt i småbrukerens liv i de forskjellige tidene av året. Bonden måtte ploge, harve, så og både på jordene hjemme og slå gresset på myrer. I tillegg måtte småbrukeren fiske i fjellvann, fiske med garn under isen, jakte på fugler om våren, drive med rypefangst på vinteren, hogge ved både hjem og for salg, for å få nok innkomme for familien.

Boka inneholder kart hvor slåtteplasser og reinlavplasser er merket av. Navnene er skrevet både på norsk og samisk. Boka har parallelltekster på norsk og nordsamisk.

Dát girji muitala dálona eallima birra Guovdageainnus 1920-1940 jagiin.  Smávvadálolaččas ledje iešguđetgelágan barggut iešguđetge áigái jagis. Dálon veltii eatnamiid, hárvii, gilvviid ja láddjii sihke gittiid, jekkiid ja niituid. Suinniid rájaid stáhkáide dahje suviide. Dálona barggut ledje maid guolástit, juoŋastit, loddet, rievssahiid bivdit, ja murret vai fidnejedje sisaboađu ja birgejumi sihke bearrašiid.

Girjjis leat kárttat maidda leat merkejuvvon sihke jeagelbordinbáikkit ja jeagge- ja niitoláddjenbáikkit. Girjjis leat dieđut ja namat geat láddjejedje gos. Olbmuid namat lea sihke dárogillii ja sámegillii.

ISBN: 978-82-7374-579-8. Davvi girji, 2011. 90 s. 195.-

Magne domantrener Skåden: Før fanden får sko på beina – og andre fandenivoldske historier

Siden oppstart av intensiv hjernetrening i 2005 har forfatteren Magne Skåden fra Skånland i Sør-Troms gitt ut sju bøker. Gjennom treninga fikk han en stemme ved fasilitert skriving. Han taler gjennom å skrive. 

Denne er hans tredje novellesamling hvor fortellingene er lokalisert til Fandens rike som er omgitt av de utenforliggende riker. Disse er vage. Fandens rike derimot har faste og forutsigbare rammer. Fanden er en tilbakelent leder. Riket, organiseringa og temperaturen er ikke slik man forventer det. Heller ikke Fanden sjøl. Inn i denne konstellasjonen er talemåter omkring Fanden og historiene rundt disse plassert.

ISBN: 978-82-91973-50-0. Skaniid girjie, 2011. 190.- (kan også kjøpes gjennom bl.a haugenbok.no)

Mánáid máinnasmáilbmi – klassihkkár sámi mánáidgirjjit 2 (lydbok)

Mánáid máinnasmáilbmi er en samling med klassiske og kjente samiske barnebøker som er blitt lest fra generasjon til generasjon. I lydbok nr.2 får vi høre Hálssatanjeakki noaidi og Mo giđđa boahtá Sápmái av Rauna Paadar-Leivo, Giehpaseaibi av Inger Utsi, Šerres beaivi og Nástenieida av Elvira Galkina og Beaivvášnieida av Marry A. Somby. Barnebøkene blir skildret med lydeffekter, en ekstra godbit for fantasien. Bøkene blir lest av Marry A. Somby, Nils Utsi, Sara Marit  A. Gaup,Issát Sámmol Heatta og Haldis Balto. Aldersgruppe: 4-9 år.

Mánáid máinnasmáilbmi jietnagirjjis sámi mánát besset oahpásnuvvat dovddus ja oahpes sámi mánáidgirjjiide mat leat lohkkon buolvvas bulvii. Hálssatanjeakki noaidi, Giehpaseaibi, Mo giđđa boahtá Sápmái, Nástenieida ja Beaivvášnieida mánáidgirjjiid beasat gullat nuppi mánáid máinnasmáilmmi jietnagirjjis. Guldal mánáidgirjjiid mat maiddái govviduvvojit jietnagovaid bokte. Lohkit  leat Marry A. Somby, Nils Utsi, Sara Marit  A. Gaup,Issát Sámmol Heatta ja Haldis Balto.

ISBN: 9788273746207. Davvi girji, 2011. 198.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Våres norsk – ord og uttrykk fra Nord-Troms

Heftet har blitt til gjennom et dugnadsarbeid, der folk fra Nord-Troms har bidratt med ord og uttrykk fra denne regionen. Lisa Vangen i MaloAlo har gjort et stort arbeid med å være initiativtaker og  leder for denne innsamlinga. Forordet «Våres norsk – eiendommelighet, etnolekt og eiendom» er skrevet av språkforsker Åse Mette Johansen fra Manndalen.

Nord-Troms har mange ord og uttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Forskere kaller talemåten i Nord-Troms for etnolekt i stedet for dialekt da ord, uttrykk og setningsoppbygning har sammenheng med regionens samiske og kvenske kulturarv. Språket er også krydret med gamle norske ord i tilegg til påvirkning fra svensk, engelsk og tysk.

MaloAlo, 2011. 56 s. 150.-