Samefolkets dag 6. februar og samisk uke (uke 6) 2019

 

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

2019 er FN-året for urfolksspråk

FNs generalforsamling har vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Det er en flott anledning for bibliotekene å gjøre de samiske språkene mer synlig og og den samiske litteraturen fysisk tilgjengelig i bibliotekene.

Språkene er viktige for urfolks historie, kulturarv og identitiet. Den arktiske regionen har oppnevnt sametingspresident Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret.

Om FN-året for urfolksspråk (Árran)

2019 – International Year of Indigeous languages

I år er Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi,  Áhčážan (1988) gitt ut på nytt av forlaget DAT. Boka er eneste samiskspråklige vinner av Nordisk råds litteraturpris (1991) så langt.  Anbefaler alle bibliotek som ikke har kjøpt den inn om å benytte anledningen til å gjøre det. Boka er også en flott fotosamling med nesten 400 historiske fotografier.

Solen, min far Nils Aslak Valkeapää – (møte med Nils Aslak Valkeapää, vinner av Nordisk råds litteraturpris 1991 – NRK).

Andre historiske fotosamlinger av samer:

Marthe Tolnes Fjellestad & Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt  Photographs 1882-1883 (Press, 2018)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger (ČálliidLágádus, 2019) – lanseres 5. februar 2019

 

Ressurssider om samenes nasjonaldag:

Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk

Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Filmer:

NRK Samisk – dokumentarfilmer, konserter og barneprogram på samisk i NRK sitt arkiv

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek

Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)

Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)

Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)

Solens datter – Beaivvi nieida kortfilm av Sara Margrethe Oskal (NRK)

 

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Ante Aikio, Laura Arola: Tuliainen Saamenmaasta

Finsk oversettelse av Ristáhči skeaŋka (2015).

Samuel bor i byen og gudfar Per fra Sápmi kommer for å besøke ham. Han er den morsomste voksne som Samuel kjenner, for gudfar har alltid tid til å leke med ham. Per har en stor gave med seg. I pakken er det en fin og myk ugle som ser så ekte ut. Den er hvit og den har store runde øyne. Når man trykker på uglas mage lager den lyder. Samuel undersøker ugla nøye. Den er veldig fin. Men hvorfor sa gudfar Per at ugla er magisk?

Eventyr for barn i alderen 3-6 år. Illustrasjoner av Katja Tapiola.

ISBN: 978-82-329-0109-8. Davvi girji, 2018. 32 s. Innb. 185.-

Samuel Gælok: Skåajjen tjeakoesvoete

Samuel Gæloks billedbok  Sarvvamiehttse (Elgskogen) i sørsamisk oversettelse.

Handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted.  Det fineste med dette nye stedet er den flotte skogen i nærheten.  Her finner storesøster og lillebror nye venner. Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 3-9 år.

Åadtjoeh daelie govledh jïh vuejnedh gosse tjidtjie jïh aehtjie, onnevïelle jïh manne jeatja sæjjan juhtiejimh.
Manne naa bïllijim gosse edtjimh juhtedh. Onnevïelle lij annje dan onne, idtji raaktan guarkah.

Sjïdti nemhtie guktie tjidtjie gon aehtjie saerniestigan. Orre sijjesne gaaje luste sjïdti.  Leam aavone mijjieh juhtiejimh.

ISBN:978-82-8263-312-3. ČálliidLágádus, 2018. 44 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Øyvind Ravna: Fra Little Bighorn til Standing Rock – en moderne indianerhistorie

I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimileringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett.

Forfatteren har valgt å løfte fram lakotafolket fordi de fortsatt kjemper for sitt land og fordi de har en dramatisk historie velegnet til å illustrere avtalebrudd, landrøverier og overgrep som amerikanske urfolk har vært utsatt for gjennom de siste 500 år. I 2018 kjemper Lakota-folket fremdeles mot oljerørprosjektet Dakota access pipeline, og i denne boken skildres deres aktivisme for å bevare Standing Rock-reservatet.

Boken er gjennomillustrert med fotografier, kart og tegninger. Med register. Forfatter Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, med same- og urfolksrett som spesialfelt.

ISBN: 9788281043350. Orkana, 2018. 399 s. Innb. 319.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Irene Länsman: Biret duoddaris, Bierit duoddarin, Bræjhta vaeresne

Irene Länsman  har gitt ut andre bok om den lille jenta Biret. Denne gangen skal hun være med faren på fjellet for å mate reinsdyrene. Det er veldig spennende, helt til hun skal kle på seg. Siden det er veldig kaldt ute så kommer mor med masse klær hun skal ha på seg, og Biret blir sint.

Illustrasjoner av Sunna Kitti. Bok for aldersgruppen 3-6 år. Parallelltekst på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Oppfølger til Bireha gobmi (2014).

ISBN:978-82-8263-316-1. ČálliidLágádus, 2018. 51 s. Innb. 195.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen , adlibris og haugenbok)

Samuel Gælok: Sarvvameahcci

Samuel Gæloks billedbok  Sarvvamiehttse (Elgskogen) i nordsamisk oversettelse.

Handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted.  Det fineste med dette nye stedet er den flotte skogen i nærheten.  Her finner storesøster og lillebror nye venner. Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 3-9 år.

Dál galggat beassat mu ja mu unnavieljaža mielde sarvvameahccái. Áhčči, eadni, unnavieljaš ja mun leat fárren muhtun ođđa báikái. Ledjen oalle balus go fárriimet. Muhto unnavieljaš gal lei vuos nu unni ahte ii ádden buot. Gárttai nu mo áhčči ja eadni mearrideigga. Šattai hirbmat somá, lean nu ilus go fárriimet.

ISBN: 978-82-8263-311-0. ČálliidLágádus, 2018. 44 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Marthe Tolnes Fjellestad, Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt, photographs 1882 – 1883

Sophus Tromholt (1851-1896) var lærer og nordlysforsker, men huskes i dag først og fremst for sine fantastiske portretter av menneskene som bodde i området omkring Kautokeino for snart 140 år siden. Av lokalbefolkningen fikk han tilnavnet Násteolmmái (stjerneherren), derav Starman i denne boken.

Tromholt oppga ganske raskt ambisjonene om å fotografere nordlyset, og ga seg i kast med en fotografisk portfolio som inkluderer landskap og en unik dokumentasjon av tradisjonelle livsvilkår i den samiske kulturen, foruten om lag 50 portretter av navngitte personer. Arkivet etter Tromholt befinner seg i Universitetet i Bergen, og bildesamlingen ble i 2013 opptatt i UNESCO’s Memory of the World Register. Dette er den første bokutgivelsen som vier seg Tromholts fotosamling i sin helhet.

Engelsk tekst. Boka har et utfyllende sammendrag på nordsamisk.

ISBN: 9788232802364. Press, 2018. Innb. 251 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra bl.a. Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Ann-Helén Laestadius: Hei söpö

Finsk oversettelse av Laestadius sin Hej vacker (2010), som er oppfølgeren til Sms från Soppero (2007). Oversatt til finsk av Kaija Anttonen.

Vi møter er igjen 13-årige Agnes som skal tilbringe sommerferien hos sine besteforeldre i Soppero og med kjæresten Henrik.  Men det går ikke helt som planlagt. Henrik holder henne på avstand og det viser seg etterhvert at hans mor ikke ønsker at han skal omgås og slett ikke være kjæreste med en slik halvsame som henne som ikke kan snakke samisk. Han som er en ekte reindriftssamegutt. Som belønning har han fått en firhjuling.  De begynner etterhvert alikevel å møtes i hemmelighet.

Sms från Soppero kom ut på finsk i 2017 – Terkkuja Sopperosta.

Siitä tulisi Agnesin paras kesäloma. Kuusi viikkoa Sopperossa. Vihdoinkin Agnes näkisi taas Henrikin, poroja hoitavan saamelaispojan, jonka kanssa oli viestitellyt ja istunut koneella satoja tunteja kotonaan Solnassa.Loma pohjoisessa ei kuitenkaan suju suunnitelmien mukaan. Jalkapallokentällä Agnesia nimitetään Tukholmalaiseksi, ja yhtäkkiä Henrik kuulostaa kummalliselta puhelimessa eikä voi tavata Agnesia. Aivan kuin joku olisi päättänyt, ettei Agnes ole oikea saamelainen.Yllätyskirjeen myötä Agnes saa kuitenkin odottamattoman ystävän – ja kaikki muuttuu.Hei söpö on itsenäinen toinen osa ruotsinsaamelaisen Ann-Helen Laestadiuksen neliosaisesta Soppero-sarjasta. Kirjasarja kertoo lämpimästi Tukholman seudulla asuvasta 13-vuotiaasta Agnesista, joka uskaltaa lähteä kulkemaan omaa tietään.

ISBN: 9789526841359. Kieletär Inari, 2018. 207 s. Heftet. 267.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Aage Solbakk: Luossa lei min – Deanučázadaga luossabivdovuogit otnážii/Laksen var vår – laksefiskemetoder i Tanavassdraget frem til i dag

Tanaelva er det mest lakserike vassdraget i Europa. Deatnu er også en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring er Deatnu mer en flod enn en elv. Her er over 1000 km lakse-førende strekning i vassdraget. Det er minst 35 sideelver der det går opp laks. Nok en bok fra historikeren som dokumenterer samisk bosetting og tradisjoner Tanadalen, et nordsamisk kjerneområde. Boka har norsk og nordsamisk tekst.

Deatnu lea Eurohpá stuorámus ja buoremus luossajohka. Deatnu lea maiddái okta máilmmi deaŧaleamos čázádagain atlántalaš luosa hárrái. Čázádat lea oktiibuot badjel 1000 km gosa luossa goargŋu. Lea unnimusat 35 oalgejoga gosa luosat gorgŋot.Vel okta girji historihkkáris gii duođašta sámi ássama ja árbevieruid Deanuleagis, davvisámi dehálaš ássanguovlu.

ISBN: 978-82 8263-313-0. ČálliidLágádus, 2018. 48 s. Heftet. 48 s. 125.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)