Maanaj gaavhtan – Mánáj diehti – Unna olbmožiid dihtii – med tanke på barna

Sametinget har i forbindelse med barnehageprosjektet SáMOS utgitt boka Maanaj gaavhtan/Mánáj diehti/Unna olbmožiid dihte/Med tanke på barna. Bøkene er tenkt for barnehagepersonell. Teksten er på sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk og norsk.

Forfatterne av boka ønsker å utvikle en egen pedagogikk for de samiske barnehagene basert på tradisjonell samisk filosofi, samiske verdier og kunnskap.

I innledningen «Å gjøre tradisjoner om til pedagogikk» skriver Asta Balto: Visjonen for samisk tradisjonell oppdragelse er at nye generasjoner skal lære seg «Olmmožin eallit» dvs. å leve som ansvarlige mennesker. Å leve «olmmožin» er å leve opp til det samiske idealet av et godt menneske, nemlig: «et menneske som lever i gjensidig harmoni både med seg selv og i et felleskap med andre mennesker, med omgivelsene og med alt som lever».

Asta Balto, Anne Ingebjørg Svineng Kuhmunen, Gurdrun Kuhmunen  og Carina Sarri er bidragsytere til denne boka som først og fremst er tiltenkt barnehagepersonell. Boka sendes gratis til barnehager. Andre interesserte kan kjøpe boka.

ISBN: 978-82-91200-33-0. Sametinget, 2019. 96 s. Innbundet. Boka kan bestilles direkte via e-post: ellen.janne.siri@samediggi.no.

Marius Horn Molaug: Máilmmi vearrámus rektor

Nordsamisk oversettelse av Marius Horn Molaugs Verdens verste rektor (2017).

Ruben kan ikke svømme. Svømmedagen nærmer seg, og det er Rubens siste sjanse til å ta svømmeknappen. Da må han svømme 25 meter og dykke ned til bunnen av bassenget, og attpå til redde rektor. Ruben risikerer å drukne for å redde verdens verste rektor. Selv om det hadde vært bra å bli kvitt ham, så hadde det vært en fordel å overleve selv. Derfor legger Ruben og bestevennen Kent en plan for hvordan de kan få stoppet svømmedagen. De gjør mange elleville forsøk og påfunn, men klokka tikker og snart er svømmedagen der.

Oversatt til nordsamisk av Lill-Hege Anti. For aldersgruppen 7-13 år.

Vuojadanbeaivi lahkona, ja dalle lea Rubenis maŋemuš vejolašvuohta nagodit vuodjanmearkka. Muhto Ruben ii máhte vuodjat. Vai nagoda vuodjanmearkka, de ferte son máhttit vuodjat 25 mehtera ja buokčalit vuojadanáldása bodnái. Dasa lassin galgá máhttit gádjut rektora heavvaneames. Na, gádjut fal. Iežas heavvaneami lassin ferte son nappo seammás heavahit spártorektora. Vaikko livččii gal áibbas buorre agibeaivái beassat máilmmi vearrámus rektoris eret, de ii galggašii ieš gal duššat. Ruben ferte iežas buoremus albmáin Kentiin hutkat mo dab dahkat. Mo beassat das eret dahje millosepmosit bissehit vuojadanbeaivvi? Girjjis čuovvut Rubena ja Kenta hutkkosiid ja geahččalemiid, muhto áigi hurgá, ja vuojadanbeaivi lea fargga

ISBN: 978-82-329-0169-2. Davvi girji, 2020. 101 s. 249.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, )

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Rakel Solstad: I for internatunge

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

Romanen er også gitt ut som e-bok.

ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Mov mubpie gærja

Samling med rim og regler, sang og leker, sagn og eventyr på sørsamisk. Noe er helt nytt, noe er kjent fra før. De fleste av tekstene er skrevet av Anna Sparrok og Johan Martin Stenfjell. Illustrert av Katarina Blind. Anna Sparrok Katarina Blind og Anna Liisa Jåma har vært redaksjonskomite.  Til slutt i boka følger en del med kilder og forklaringer til tekstene på norsk.

«Edtjede åadtjodh meatan dåeriedidh lustem utnedh. Rïjmh jïh baakoegaarkes lohkedh. Laavloeh, stååkedimmieh jïh vaajesigujmie åahpenidh. Muvhth daejstie eevre orre muvhth såamasidie åehpies.»

ISBN: 978-82-93402-09-1. Gïelem nastedh, 2019. 66 s. Innb. 150.- (kan bestilles gjennom Saemien sijte)

Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen,)

Laila Stien: Laara jïh skovterenïejte

Sørsamisk oversettelse av Laila Stiens Ei jente på scooter (1999).

Lasse drømmer om Elin, den søteste jenta han vet. Han drømmer om at Ranne, valpen hans, skal bli en flink gjeterhund. Og han drømmer om å ha en stor reinflokk når han blir voksen. Lasse er bare 16 år, så ennå vet han ikke hvor mange av drømmene som kommer til å gå i oppfyllelse.

Gitt ut samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er illustrert av Berit Marit Hætta. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemmensson. For aldersgruppen 9-16 år.

Laara Elinen bïjre nïekede, dïhte faavroehkommes nïejte satne daajra. Dïhte Rannen bïjre nïekede, sov skoerhtje, mii edtja væjkeles ryöjnesjæjja-bïenjine sjïdtedh. Jïh dïhte nïekede stoerre krievviem utnedh gosse satne stoerre sjædta.

ISBN: 978-82-93402-37-4. Gïelem nastedh, 2020. 63 s. Heftet. 100.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Paul Owen Lewis: Tsuobbunejtsusj

Oversettelse til lulesamisk av Lewis’ Frog girl (2001).

Når frosker plutselig forsvinner fra en innsjø bak en landsby på nordvestkysten av Stillehavet, våkner en vulkan i nærheten og en indianerjente blir kalt til et farlig oppdrag.

Jenta kommer til en spektakulær verden under sjøen, og blir avhørt av «Bestemor» om «barna hennes» som forsvinner. Hvem er denne mystiske gamle kvinnen? Og hva vil skje hvis barna hennes ikke blir returnert?

Boka er inspirert av de rike mytiske tradisjonene fra Haida, Tlingit og andre urfolk ved Stillehavskysten, hvis historier ofte forteller om individer som på mystisk vis havner inn i parallelle verdener bebodd av dyr i menneskelig form.

Oversatt til lulesamisk av Ole-Fredrik Ivar Vándar, May-Judith Haukeland Amundsen og Heidi Birgitta Andersen. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-7943-200-5. Árran, 2020. 29 s. Heftet. 100.-

Kåre Sundelin: Samernas och Samelands historia – källforskning 2016–2020

Bok som beskriver Nord-Sverige i middelalderen, da staten og kirka begynte å interessere seg for samene med hensyn til skatt, land og kristning.

Fra 1600-tallet, når koloniseringen av Norrland begynte, kom nybyggerne til å innvirke på samene og det samiske samfunnet. Boka gir innblikk i samenes og nybyggernes livsvilkår fra den tid og fram til i dag med høyesterettsdommen i Girjasmålet.

Kåre Sundelin gått i gjennom ca 12.500 sider med litteratur med tilknytning til samer som finnes. Ut fra det har han silt ut rådata og lagd komprimerte referat.

ISBN: 978-91-86481-05-6. On Line forl.: , 2020. 98 s. Heftet. 220.- boka kan bestilles fra info@onlineforlag.se

Mikael Svonni: Davvisámi giellaoahppa

Davvisámi giellaoahppa  er den første større grammatikken som er gitt ut på nordsamisk, og som tar for seg nordsamiske lyder, former og setninger, og hvor orddanning er en viktig del. Denne boka bygger på Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015).

Denne grammatikken er tiltenkt til de studentene som leser nordsamisk som morsmål på universitetet. Mikael Svonni er professor i samiske språk ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Davvisámi giellaoahppa lea vuosttaš stuorit giellaoahppa mii dal addojuvvo olggos sámegillii, ja mas gieđahallojuvvojit davvisámegiela jietnadagat, hámit ja cealkagat, ja mas lea sátneráhkadeapmi deaŧalaš oassi. Dán giellaoahpa duogáš lea girji Davvisámegiella – sánit ja cealkagat (Svonni 2015). Maŋŋel dan girjji lea Mikael Svonni čállán ruoŧagielat grammatihka, Modern nordsamisk grammatik (2018), Sáhttá dadjat ahte seamma áššit gieđahallojuvvojit visot dán golmma girjjis. 

Dát giellaoahppa lea jurddašuvvon daidda studeanttaide guđet lohket (davvi)sámegiela eatnigiellan universitehtas. Girji sáhttá gal geavahuvvot iežá nai oahpahusas, erenomážit sámegiela oahpaheddjiid oahpahusas ja maiddái gymnása dahje joatkkaskuvlla dásis, ja maiddái rávesolbmuid oahpahusain, ja sáhttá maiddái leat veahkkin lohkkiide guđet beroštit sámigiela giellaoahpas.

Čálli lea Mikael Svonni, Romssa universitehta sámigiela professor emeritus.

ISBN: 9789198279641. Ravda lágádus, 2019. 277 s. Innb. 417.- (kan bestilles gjennom adlibris)