Mikael Niemi: Koke bjørn

Mikael Niemis Koka björn (2017)  i norsk oversettelse.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Oversatt til norsk av Erik Krogstad. Er også utgitt som e-bok.

Gudebenådet krim (Cathrine Krøger, 14.02.19, Dagbladet)

Sherlock Holmes frå Pajala (Marta Norheim, 08. 02.19, NRK)

Suveren spenning! Anmeldelse: Mikael Niemi: Koke bjørn (Sindre Hovdenakk, 07.02.19, VG)

Forfatter Mikael Niemi på besøk (Holm, 14.02.19, NRK, podcast)

ISBN: 978-82-495-1923-1 . Oktober, 2019. 445 s. Innb. 399.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Inghilda Tapio: Beaivvit guhkot otnot

Beaivvit guhkkot otnot er en fortelling i diktform på nordsamisk, om alle månedene i året. Det finnes dikt om hver måned med flere vers om hver måned sin særegenhet. Målgruppe er ungdom.

Diktene inneholder mye tradisjonell kunnskap om naturen, arbeidet som må gjøres i de forskjellige sesongene som. f.eks henge kjøtt til tørking, isfiske, barke skinn og bellinger, sanke planter og bær, og om værtegn og om merkedager. Inghilda Tapio selv illustrert boka.

Beaivvit guhkkot otnot lea muitalus buot jagi mánuid birra. Muitalus lea diktahámis. Juohke mánu birra lea dikta, mas leat olu vearssat. Juohke mánus leat su iežas iešvuođat. Divttain lea olu árbediehtu luonddu, bargguid, dálkediiddaid ja mearkabeivviid birra. Luondu rievdá mánus mánnui. Juohke mánus leat sierralágan barggut omd. goas biergguid heŋget goikat, goas oaggut jieŋa alde, goas ostet ja goas maid šattuid ja murjjiid čoaggit. Inghilda Tapio lea herven girjji iežas govaiguin.

ISBN: 978-82-329-0078-7. Davvi girji, 2019. 56 s. Innb. 220.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger/The People Under the Northern Lights/Álbmot guovssahasa vuolde

I 1882 og 1883 oppholdt den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt seg i Sápmi, mest i Kautokeino. Når han ikke fotograferte nordlys fant han andre spennende motiver, nemlig menneskene i Kautokeino. Bildene er såpass spesielle at de i dag er del av UNESCO register for Verdens dokument-arv. Bildene er fargelagt av Per Ivar Somby, som ønsker å gi disse en ny dimensjon og skape en følelse av nærhet og tidløshet. Tekstene til fotografiene er basert på Tromholts egne tekster.

Tekst på norsk, nordsamisk og engelsk.

Dán girjjis de viimmat beassat oahpásmuvvat dánskalaš guovssahasdutki Sophus Tromholt govaiguin áibba eará láhkái. 1882 ja 1883 lei son Sámis, eanaš Guovdageainnus. Go ii lean govvideamen guovssahasaid, de son gávnnai eará gelddolaš motiivvaid. Govat leat dan mađe erenoamáš ahte leat beassan UNESCO Máilmmi kulturárbbi registerii. Govaid lea Per Ivar Somby ivdnen, gii háliida addit daidda ođđa dimenšuvnna, ja ná buktit daid min lagabui.

In this book we finally get to meet the Danish Northern Lights researcher Sophus Tromholts photographs in a whole new way. In 1882 and 1883, Tromholt stayed in Sápmi, mostly in Kautokeino. When he did not photograph the Northern Lights, he found other exciting motives. The photos are so special that they are included in the UNESCO register for the World Document Heritage. The photos are coloured by Per Ivar Somby, who wants to give these a new dimension and create a sense of closeness and timelessness.

ISBN: 978-82-8263-323-9. ČálliidLágádus, 2019. 129 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Samefolkets dag 6. februar og samisk uke (uke 6) 2019

 

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

2019 er FN-året for urfolksspråk

FNs generalforsamling har vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Det er en flott anledning for bibliotekene å gjøre de samiske språkene mer synlig og og den samiske litteraturen fysisk tilgjengelig i bibliotekene.

Språkene er viktige for urfolks historie, kulturarv og identitiet. Den arktiske regionen har oppnevnt sametingspresident Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret.

Om FN-året for urfolksspråk (Árran)

2019 – International Year of Indigeous languages

I år er Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi,  Áhčážan (1988) gitt ut på nytt av forlaget DAT. Boka er eneste samiskspråklige vinner av Nordisk råds litteraturpris (1991) så langt.  Anbefaler alle bibliotek som ikke har kjøpt den inn om å benytte anledningen til å gjøre det. Boka er også en flott fotosamling med nesten 400 historiske fotografier.

Solen, min far Nils Aslak Valkeapää – (møte med Nils Aslak Valkeapää, vinner av Nordisk råds litteraturpris 1991 – NRK).

Andre historiske fotosamlinger av samer:

Marthe Tolnes Fjellestad & Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt  Photographs 1882-1883 (Press, 2018)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger (ČálliidLágádus, 2019) – lanseres 5. februar 2019

 

Ressurssider om samenes nasjonaldag:

Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk

Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Filmer:

NRK Samisk – dokumentarfilmer, konserter og barneprogram på samisk i NRK sitt arkiv

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek

Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)

Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)

Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)

Solens datter – Beaivvi nieida kortfilm av Sara Margrethe Oskal (NRK)

 

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Ante Aikio, Laura Arola: Tuliainen Saamenmaasta

Finsk oversettelse av Ristáhči skeaŋka (2015).

Samuel bor i byen og gudfar Per fra Sápmi kommer for å besøke ham. Han er den morsomste voksne som Samuel kjenner, for gudfar har alltid tid til å leke med ham. Per har en stor gave med seg. I pakken er det en fin og myk ugle som ser så ekte ut. Den er hvit og den har store runde øyne. Når man trykker på uglas mage lager den lyder. Samuel undersøker ugla nøye. Den er veldig fin. Men hvorfor sa gudfar Per at ugla er magisk?

Eventyr for barn i alderen 3-6 år. Illustrasjoner av Katja Tapiola.

ISBN: 978-82-329-0109-8. Davvi girji, 2018. 32 s. Innb. 185.-

Samuel Gælok: Skåajjen tjeakoesvoete

Samuel Gæloks billedbok  Sarvvamiehttse (Elgskogen) i sørsamisk oversettelse.

Handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted.  Det fineste med dette nye stedet er den flotte skogen i nærheten.  Her finner storesøster og lillebror nye venner. Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 3-9 år.

Åadtjoeh daelie govledh jïh vuejnedh gosse tjidtjie jïh aehtjie, onnevïelle jïh manne jeatja sæjjan juhtiejimh.
Manne naa bïllijim gosse edtjimh juhtedh. Onnevïelle lij annje dan onne, idtji raaktan guarkah.

Sjïdti nemhtie guktie tjidtjie gon aehtjie saerniestigan. Orre sijjesne gaaje luste sjïdti.  Leam aavone mijjieh juhtiejimh.

ISBN:978-82-8263-312-3. ČálliidLágádus, 2018. 44 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Øyvind Ravna: Fra Little Bighorn til Standing Rock – en moderne indianerhistorie

I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimileringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett.

Forfatteren har valgt å løfte fram lakotafolket fordi de fortsatt kjemper for sitt land og fordi de har en dramatisk historie velegnet til å illustrere avtalebrudd, landrøverier og overgrep som amerikanske urfolk har vært utsatt for gjennom de siste 500 år. I 2018 kjemper Lakota-folket fremdeles mot oljerørprosjektet Dakota access pipeline, og i denne boken skildres deres aktivisme for å bevare Standing Rock-reservatet.

Boken er gjennomillustrert med fotografier, kart og tegninger. Med register. Forfatter Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, med same- og urfolksrett som spesialfelt.

ISBN: 9788281043350. Orkana, 2018. 399 s. Innb. 319.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Irene Länsman: Biret duoddaris, Bierit duoddarin, Bræjhta vaeresne

Irene Länsman  har gitt ut andre bok om den lille jenta Biret. Denne gangen skal hun være med faren på fjellet for å mate reinsdyrene. Det er veldig spennende, helt til hun skal kle på seg. Siden det er veldig kaldt ute så kommer mor med masse klær hun skal ha på seg, og Biret blir sint.

Illustrasjoner av Sunna Kitti. Bok for aldersgruppen 3-6 år. Parallelltekst på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Oppfølger til Bireha gobmi (2014).

ISBN:978-82-8263-316-1. ČálliidLágádus, 2018. 51 s. Innb. 195.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen , adlibris og haugenbok)

Samuel Gælok: Sarvvameahcci

Samuel Gæloks billedbok  Sarvvamiehttse (Elgskogen) i nordsamisk oversettelse.

Handler om en familie med to barn som har flyttet til et nytt sted.  Det fineste med dette nye stedet er den flotte skogen i nærheten.  Her finner storesøster og lillebror nye venner. Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 3-9 år.

Dál galggat beassat mu ja mu unnavieljaža mielde sarvvameahccái. Áhčči, eadni, unnavieljaš ja mun leat fárren muhtun ođđa báikái. Ledjen oalle balus go fárriimet. Muhto unnavieljaš gal lei vuos nu unni ahte ii ádden buot. Gárttai nu mo áhčči ja eadni mearrideigga. Šattai hirbmat somá, lean nu ilus go fárriimet.

ISBN: 978-82-8263-311-0. ČálliidLágádus, 2018. 44 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)