Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

Ann-Helén Laestadius: Kukaan muu ei ole niin kuin sinä

Tredje bok om Agnes og Henrik – Ingen annan är som du (2011) i finsk oversettelse.

Det har gått et år siden Agnes forlot Soppero. Agnes er nå 15 år og det er slutt mellom Agnes og Henrik. Hun sørger fortsatt. Har han funnet en ny? Agnes vet ikke. Hun er på tur opp til Soppero for å hilse på besteforeldrene.

Samtidig får Agnes et brev om at hun har kommet inn på den samiske konfirmasjonsleiren i Nikkaluokta utenfor Kiruna.  Agnes vet at mange treffer nye venner der og blir forelsket. Konfirmasjonsleiren forandrer alt for Agnes. Jentene på hennes hytte snakker bare samisk og hun våger å begynne å snakke samisk på alvor. Henrik dukker også opp. Han skal være ungdomsleder for leiren og er også veldig populær blant alle jentene. Finnes det fortsatt følelser igjen mellom Henrik og Agnes?

Beregnet for aldersgruppen 12-15 år. Oversatt til finsk av Kajja Anttonen.

Pääkaupunkiseudulla asuvan Agnesin suhde pohjoisen poromiespoikaan Henrikiin on ohi. Agnesin kaipaus ei kuitenkaan hellitä. Onneksi edessä on tutustuminen uusiin ihmisiin saamelaisnuorten rippileirillä mahtavan Kebnekaise-tunturin juurella.

Nuoret ympäri maata lähtevät leirille innolla, onhan se ainutlaatuinen tilaisuus saada ystäviä monenlaisista saamelaisympäristöistä. Erilaiset taustat tuottavat kuitenkin myös ristiriitoja. Löytyykö leiriläisten kesken yhteinen sävel?

Agnesin leiri saa mieluisan käänteen, kun leirille saapuu vierailijaksi Agnesin pohjoisen tuki ja turva Ella ja isoseksi yllättävä poika Sopperosta.

Kukaan muu ei ole niin kuin sinä on itsenäinen, kolmas osa Ann-Helen Laestadiuksen kirjoittamasta neliosaisesta Soppero-sarjasta. Sarja kertoo Tukholman seudulla asuvasta teini-ikäisestä Agnesista, joka lähtee rohkeasti etsimään omaa tietään.

ISBN: 9789526841366. Kieletär Inari, 2019. 272 s. 303.- (kan bestilles gjennom Adlibris)

 

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, )

Sara Vuolab: Gárži

Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)

Bobbie Peers: Luridiumsuola

Nordsamisk oversettelse av den første boka i serien om William WentonLuridiumstyven (2015) skrevet av Bobbie Peers.

William, som er verdens beste kodeknekker, har alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor bestefar forsvant sporløst for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, at han sakte, men sikkert skjønner at han er i stor fare. Og at det haster med å finne bestefar.

Lill Tove Anti har oversatt boka til nordsamisk. For aldersgruppen 9-13 år.

Oahpásmuva William Wentoniin – máilmmi buoremus kodačoavdi. Son dušše ii dieđe dan vuos …

William lea álo imaštallan manne su bearrašis lea suollemas namma. Ja manne áddjá luottahuvai gávcci jagi dás ovdal. Muhto easkka dalle go son čoavdá Veadjemeahttunvuođa, máilmmi váddáseamos koda, de áddegoahtá veahážiid mielde ahte son lea heđiid siste. Ja ahte son ferte jođánit gávdnat iežas ádjá.

ISBN: 978-82-329-0128-9. Davvi girji, 2019. 232 s. Innb. 249.-

Samenes nasjonaldag 6. februar og samisk uke 2020

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)

Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Samenes nasjonaldag (fn.no)

Podcaster:

I Elsa Laulas fotspor (en podcast-serie med fire episoder om samisk rettighetskamp gjennom 100 år fortalt av samiske kvinner. Vi møter reineiere, etterkommere av rasebiologiens ofre, aksjonister, musikere og kunstnere som kjemper for å bevare samiske rettigheter. NRK)

Tett på (podkast-serie som utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein Harald Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utfordrende temaer i de samiske samfunnene. Redaktør for programmet er Jan Roger Østby. NRK)

Sannhetskommisjonen for samer og kvener (Ekko – samfunnspodden 14.02.18)

Dá lea sámi podkastat (oversikt over de samiske podcastene, NRK Sápmi)

Filmer:

Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)

NRK (filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv)

Sapmifilm.com (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)

Videogalleri Nordlige folk

Sameblod (2016) – av Amada Kernell er tilgjengelig for streaming i Netflix

Klaus (2019) – animasjonsfilm av Sergio Pablos – en av filmkarakterene er den samiske jenta Márgu, som bor i en avsides landsby med sitt folk. Márgu snakker bare nordsamisk)

Bøker: 
De fleste folkebibliotek har lite litteratur på samisk språk i sine samlinger. De siste årene er det gitt ut flere tospråklige bøker på nordsamisk og norsk for barn.  Bibliotekene oppfordres til å kjøpe inn disse for å øke tilgjengeligheten for samiskspråklig litteratur i sine samlinger. Tospråklige bøker kan være aktuelt å stille ut i samisk uke.

Anbefalinger tospråklige bøker for barn og ungdom:

Heide, B.: Nammalávlla/Navnesangen (2019)
Lorås, E.: Hurra-Liisá/Brumme-Line (2019)
Westerås, L: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud (2019)
Elvebakk, T: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis (2019)
Elvebakk, T.:  Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset (2018)
Vallesæter, S.: Elle ráhkada muohtaádjá – Elle lager snømann (2018)
Sørly, R.: Namako og tentaklene/Namako ja bivdejuolggit (2018)
Olsen, I.: Eallit ja lottit/Dyr og fugler (2018)
Pittja, J.: Duodain in diede/Vet verkligen inte (2018) svensk
Strask, J: Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius (2017)
Hivand, A.: Atrata (2014)

Anbefalinger bøker gitt ut i samisk- og norskspråklige utgaver:

Buljo, K.: Šiellaspeajal/Amulettspeilet (2019)
Stueng, S,: Hamburgerprinseassa (2017)/Hambrugerprinsessa (2019)
Sara, M. A.: Ilmmiid gaskkas (2013)/Mellom verdener (2014)
Sara, M.: Doaresbealde doali/ 2014) / Utenfor sporet (2019)
Nedrejord, K.: Hvem er jeg når du er borte? (2016)/ Gii mun lean do don leat jávkan? (2018)
Horndal,S.: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi (2019)/Nástijs iellemij – Subtsas sáme dålusj jáhkos (2019) – lulesamisk
Bientie, A.: En skikkelig flink reingjeter (2018)/Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjjav (2014) – sørsamisk
Somby, M. : Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot (2014)/ Čerbmen Bizi – girdipilohta (2013)
Pedersen, R.: Den sinte bjørnen (2018)/Bahás guovža (2018)/Moarrás biernna (2018)/Måarehks biernie (2018)
Eira, I.: ii dát leat dat eana (2018)/ Det er ikke den jorda (2019)
Paltto, K: Luohtojávrri oainnáhusat / Underlige hendelser ved Villmarkssjøen (2017)
Mikalsen, G; Farsmålet (2016) Áhcigiella (2017)

Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:

Samisk uke i Tromsø 2020
Kåfjord kommune – Senter for nordlige folk
Balsfjord folkebibliotek
Storfjord kommune
Samefolket dag ved UiT Harstad
Nordreisa kommune

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Ann-Mari Andersen: Buorit juovllat (CD)

Ann- Mari Andersen fra Kautokeino har gitt en juleplate med 10 tradisjonelle julesanger på nordsamisk i nytt lydbilde. Blant dem er Dál duhat gintal cahkkanit, Nå tennes tusen julelys i nordsamisk versjon. Hanne Krogh er med som gjestvokalist.

Tilgang i Spotify: Ann-Mari Andersen: Buorit juovllat (2019)

GULDALREC-CD007. Guldalrec, 2019. 1 CD (29 min.). (kan bestilles fra Samisk litteratursenter i Karasjok via e-post til: ragnhild@gavpi.org)

Bjørn Ousland: Šiõǥǥ draakon – ress’jim kerjj/Čeahpes dollalakkis – ivdne ieš

Nordsamisk og skoltesamisk oversettelse av Ouslands Flink drage – fargelegg selv (2017).

Til jul ønsker Pelle seg en drage. Han er veldig spent og glad på julaften. Men en drage krever mye stell, mye mat, masse mosjon og livsfarlig tannstell. Noen ganger kunne Pelle tenke seg å bytte ut dragen med en hund, men det er noen fordeler ved det å eie en ekte drage.

Boka har kun er én setning på hver side slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne. For aldersgruppen 3-9 år. Áile Jáve har oversatt til nordsamisk og Zoya Nosova og Natalia Vaskova har oversatt til skoltesamisk.  Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek og Samerådet.

ISBN: 978-82-93402-41-1 Gïelem nastedh/Sámiráđđi, 2019. 34 s. Heftet. (kan Samisk litteratursenter i Karasjok. Send e-post til: ragnhild@gavpi.org)

Bjørn Ousland: Šiõǥǥ draakon/Čeahpes dollalakkis

Nordsamisk og skoltesamisk oversettelse av Ouslands Flink drage (2017).

Til jul ønsker Pelle seg en drage. Han er veldig spent og glad på julaften. Men en drage krever mye stell, mye mat, masse mosjon og livsfarlig tannstell. Noen ganger kunne Pelle tenke seg å bytte ut dragen med en hund, men det er noen fordeler ved det å eie en ekte drage.

Boka har kun er én setning på hver side slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne. For aldersgruppen 3-9 år. Áile Jáve har oversatt til nordsamisk og Zoya Nosova og Natalia Vaskova har oversatt til skoltesamisk.  Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek og Samerådet.

ISBN: 978-82-93402-40-4. Gïelem nastedh/Sámiráđđi, 2019. 34 s. Heftet. (kan bestilles fra Samisk litteratursenter i Karasjok. Send e-post til: ragnhild@gavpi.org)